[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En gruppe kreftpasienter ønskes undersøkt med hensyn til livskvalitet inkludert sensitive spørsmål omkring mental helse og seksualitet. Via behandlende institusjon får forskerne tilgang til kontaktinformasjon. Spørreskjema sendes til alle pasienter som også gis et skriv om studiens formål, at det er frivillig å delta og at de når som hels kan trekke seg uten å oppgi grunn. Selve spørreskjemaet er ganske omfattende.

Etter fristen har forskerne bare fått svar fra 45 %. De skriver et purrebrev. Dette gir en svarprosent på 56 %. Forskeren er likevel ikke helt fornøyd og ønsker å ringe dem som ennå ikke har svart og spørre om de kan ta undersøkelsen pr telefon. Det er helsepersonell som skal gjennomføre telefonintervjuene. Er det tilrådelig å kontakte dem via telefon? Er dette et bra tilbud for dem som ikke har svart eller er det et utidig mas da det ikke å svare faktisk er et svar om at man ikke ønsker å delta? Kunne en påminnelse på sms vært et alternativ? Kan man være sikker på at det er rett person man får på tråden når man ringer? Har det noen betydning hvem som ringer og i så fall på hvilken måte?