[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Flere hundre skulpturer fra Pala- og Sena-perioden (1000-1200 e Kr) fra Bangladesh ble i 1970-årene solgt ut av landet via korrupte tjenestemenn. Skulpturene, som var hinduistiske avgudsbilder, ble ikke ansett som en del av kulturarven i et islamsk land, og ingen følte noe behov for å ta vare på dem i Bangladesh. Det var dermed sannsynlig at de ikke ville bli skikkelig bevart, og til og med en fare for at de aktivt kunne bli destruert, dersom de hadde blitt værende der de var. Skulpturene ble ansett for å ha stor kulturhistorisk verdi. La oss anta at professor Holt fikk tilbud om å forske på flere av skulpturene.

  1. Bør prof. Holt takke ja til å forske på gjenstandene? Hvis (ikke), hvorfor?
  2. Gitt at myndighetene her ønsket å ta vare på skulpturene, men at de ikke hadde kapasitet til det: Vil dette endre svaret på forrige spørsmål, og eventuelt hvorfor?

Kilde: Lars Martin Fosses presentasjon ”Antikviteter og korrupsjon”, ved Forskningsetiske komiteers åpne seminar ”Forskning på materiale med ukjent opphav” 17. mars 2005.