[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Denne casen er gjengitt fra Jørgensen AW et al, BMJ 2006

I 2001 publiserte legemiddelfirmaet Merck en metaanalyse som konkluderte med at et av deres legemidler ikke var assosiert med blodproppdannelse i pulskarene (ateriell trombose) (Konstam MA et al, 2001).

Flere tidligere enkeltstudier hadde kunnet vise til en økt risiko for slik alvorlig blodpropp.  En annen slik meataanalyse fra samme tidsperiode (Jüni P et al, 2004) viste derimot det helt motsatte resultat, nemlig en økt risiko for slik blodpropp ved bruk av dette legemiddelet fra Merck.

Hvordan kan to sammenfallende studier, utført av kyndige fagfolk i samme tidsperiode, trekke helt motsatt konklusjon? I ettertid kunne leserne av de to artiklene se at legemiddelfirmaet hadde selektert ut andre artikler enn det forskerne uavhengig av legemiddelfirmaet hadde gjort. Forfatterne av slike metaanalyser skal begrunne sine søk og sine valg av hvilke artikler de inkluderer i de matematiske beregningene. 

Enden på historien om disse to helt motstridende forskningskonklusjoner var at legemiddelet ble trukket tilbake i 2004 pga økt risiko for blodpropp. Det var altså faglig enighet om at de foreliggende studier til sammen viste at risikoen for blodpropp var større enn det som kunne aksepteres av bivirkninger. Det er rimelig å anta at den legemiddelfinansierte studien innebar en grad av seleksjonsbias av artikler som ble inkludert i metaanalysen favoriserte inklusjon av artikler med gunstige resultater for legemiddelet på bekostning av artikler som ikke begunstiget legemiddelet. Denne historien illustrerer at bias i forskningen kan medføre økt sykdomsrisiko for enkeltpersoner (her som økt fare for livstruende og invalidiserende blodpropp) fordi kunnskap og forskningsresultater ikke synliggjøres tilstrekkelig.