[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Det er stor uro på det afrikanske kontinent; en ukjent, alvorlig sykdom ser ut til å bre om seg med rask fart. Det er spesielt unge mellom tjue og tretti år som ser ut til å bli angrepet. Symptomene er høy feber og sterke hodesmerter. Noen få har blitt påvirket i hjernen, slik at normale funksjoner blir berørt – spesielt syn og hørsel. Enkelte blir friske, men de fleste dør.

Først trodde helsemyndighetene på den afrikanske øya at det var en slags hjernehinnebetennelse. Men nå har WHO kommet inn i bildet og slått alarm. Dette er tydeligvis noe annet.  Det er frykt for at sykdommen kan spre seg til andre kontinent. Flere legemiddelfirma er i sving med å finne en vaksine.

Det står i Helsinkideklarasjonen at det er tillatt å bruke placebostudier der ingen kjent behandling viser seg å ha effekt. Placebo er et annet ord for ”narremedisin”.

Et firma A har funnet en vaksine som virker godt i musemodeller. Men tiden er knapp. Hvordan skal de gå fram for å kunne tilby en sikker vaksine til mennesker?

Skal de kjøre en studie med placebo på en gruppe syke mennesker for å få svar på om medisinen virker på samme måte som i musene?  Det vil ta tid. Eller skal de våge å satse på at museresultatet er bra nok?

Hvis de bestemmer seg for å kjøre placebostudiet, hvordan skal de da forholde seg til kravet om informert samtykke. Må de si til gruppen at noen vil få narremedisin, noen en medisin som trolig virker? Mange i gruppen er allerede dødssyke og mange vil dø allikevel. Må man tåle at noen dør for å redde andre?

Et firma B er vant med å produsere medisin til det afrikanske kontinent. De jobber etter litt mindre strenge kriterier enn firma A. De kjenner til kravene i Helsinkideklarasjonen, men vurderer nå pga. den spesielle situasjonen å kjøre en studie uten placebo, de velger en større risiko på veien for å få en medisin raskt på markedet.

Nå er det en hastesituasjon, kan man da senke de forskningsetiske kravene?

Hva med tillitt til forskningen?