[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En forsker er opptatt av å forstå sykdommen ADHD. For å gjøre det enkelt for seg selv, har hun bestemt seg for å gjøre prosjektet ved å studere innsatte i et større fengsel. Det er kjent at mange kriminelle har personlighetsforstyrrelser og ADHD. Hun har en hypotese om at oppvekstvilkår betyr mye. Spørreskjemaet hun vil bruke har mange spørsmål, men er godkjent av NSD og Datatilsynet.

Det ble enkelt å skaffe seg nok respondenter – fengselsdirektøren sa ja til at forskeren kunne spørre så mange hun ville: De innsatte har ikke så mye å gjøre allikevel….

Forskeren går i gang og flere sier at de gjerne vil snakke med henne. Hun forklarer at hun skal stille dem noen spørsmål om bakgrunn i livet, for å finne ut noe om hvorfor de er blitt kriminelle. Hun sier ikke at hun er spesielt på jakt etter personlighetsforandringer og symptomer på ADHD.

Noen har ikke lyst til å være med, men føler seg litt presset siden forsker sier at direktøren har gitt sitt klarsignal. Hun forklarer at de kan trekke seg hvis de vil etter hvert.

---------------------------

  • Kan direktøren gi ja på vegne av de innsatte?
  • Hvordan kan forsker sikre fritt og informert samtykke?
  • Og hvorfor bruker forsker innsatte?
  • Kunne prosjektet vært gjort utenfor fengselet?
  • Hvilke spesielle kriterier skal ligge til grunn for å bruke innsatte som informanter?