[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En forsker ønsker å forske på forholdene ved et asylmottak. For å skaffe empiri vil hun intervjue et utvalg på 12 asylsøkere om hva de anser som henholdsvis de beste og de verste sidene ved livet på mottaket. Intervjuene skal vare ca 1-1 1/2 time og være semistrukturerte, ut fra tanken om at man da kan få større utbytte av interessene og innsikten til informantene.

Blant informantene ønsker forskeren å inkludere et barn i syvårsalderen og en ungdom på 16, for at denne gruppens meninger og erfaringer skal være representert blant resultatene. Syvåringen er på mottaket sammen med sin mor, mens 16-åringen er ankommet Norge alene. Begge mestrer tilstrekkelig norsk til at intervjuene kan utføres på norsk.

1. Hvordan bør forskeren gå frem for å sikre et fritt informert samtykke i hvert av de to tilfellene? Og bør samtykkene være skriftlige eller muntlige?

2. Forskeren er usikker på om hun ønsker å gjennomføre intervjuene med informantene én og én eller i mindre grupper. Er det noen forskningsetiske dilemmaer involvert i dette valget, og hva består i så fall disse i?