[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Pasienten er en 55 år gammel mann med lungekreft som i starten responderte på kjemoterapi, men han har nå fått tilbakefall. Han nærmer seg avslutningen av en ny form for kjemoterapibehandling (del av en klinisk studie). Det er ingen tegn til effekt av behandlingen.

Pasienten har fortsatt håp om at han kan ha effekt av behandlingen, til tross for at legene har fortalt ham at effektiv behandling ikke er tilgjengelig, at ytterligere kjemoterapi ikke vil ha noen effekt, og at han kun har noen få uker igjen å leve.

Som et resultat av kreftsykdommen er det sannsynlig at vitale organer, som nyre og hjerte, vil svikte. Legene er enige om at hvis pasienten får hjertestans på avdelingen, så bør HLR (hjerte-lunge-redning) ikke igangsettes. Begrunnelsen er at HLR sannsynligvis vil være nytteløs, at HLR vil kunne påføre skade (pga. skjøre ribben som følge av metastaser), og at pasienten uansett trolig vil dø i løpet av kort tid som følge av kreftsykdommen.

Etter en diskusjon med ansvarlig lege, sier pasienten at han ikke ønsker at noe skal være uprøvd, inkludert HLR. Pasientens kone støtter pasientens syn. Behandlingsteamet er usikre på hva som bør gjøres og henvender seg til klinisk etikk-komite.