Fra Norge var Bent Natvig med i dette arbeidet. I formuleringen nedenfor beskriver han tanker som ligger bak behovet for en slik kodeks:

Forskningen er en umistelig virksomhet som har stor betydning for menneskene - for vårt verdensbilde, for våre materielle forhold, for vårt sosiale liv og for vårt velbefinnende. Forskningen kan bidra til løsningen av de store problemer som menneskeheten står overfor som trusselen om atomvåpenkrig, ødeleggelse av miljøet og den ujevne fordeling av jordens ressurser. Dessuten er forskningen berettiget og verdifull som ren søken etter kunnskap, og den bør utføres med fri og åpen utveksling av metoder og resultater. Forskningen kan imidlertid også, direkte eller indirekte, forverre menneskehetens problemer.

Denne etiske kodeks for forskere ble utviklet på grunn av stigende uro over anvendelser og konsekvenser av vitenskapelig forskning. Kodeksen er først og fremst tenkt som en måte for den enkelte forsker å reflektere over konsekvensene av egen forskning. Dette er en vanskelig oppgave fordi den enkelte forsker ikke har kontroll over hvordan kunnskapen brukes av andre. Blant de sentrale punktene Uppsalakodeksen tar for seg, er de følgende.

  • Forskningen skal ikke føre til skade på miljøet
  • Forskningen skal ikke føre til risiko for menneskeheten. Den skal heller ikke innrettes slik at dens konsekvenser er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.
  • Forskeren har også et spesielt ansvar for å vurdere konsekvensene av sin egen forskning og informere om denne skulle stå i strid med kodeksen.

Uppsalakodeksens er blant annet kjennetegnet ved følgende.

  • Kodeksen er rettet mot den enkelte forskers ansvar
  • Kodeksen tar spesielt opp spørsmål knyttet til økologi og krig
  • Kodeksen er i hovedsak basert på negative formuleringar av typen ”Du skal ikke…”
  • Kodeksen spesifiserer eksplisitt skritt som må tas i tilfeller av etisk tvilsom forskning—særlig verdt å merke seg er plikten til å informere

Uppsalakodeksen i fulltekst finner du her: http://www.codex.uu.se/texts/uppsala.html