Norge undertegnet konvensjonen i 1997, og den ble ratifisert 13. oktober 2006. Europarådet har vedtatt flere tilleggsprotokoller til Oviedo-konvensjonen. Den siste tilleggsprotokollen omhandler spesielt forhold omkring gentesting. Denne protokollen ble vedtatt i Strasbourg 27. november 2008 og er nå til ratifisering i de ulike land. Også tilleggsprotokoller er forpliktende for Norge.

47 europeiske land har ratifisert selve konvensjonen og dermed forpliktet seg til å følge det den omhandler. I tillegg har fem andre stater utenfor Europa sluttet seg til.

Konvensjonen omhandler både forsøkspersoners rettigheter og forskernes plikter. Medisinsk og helsefaglig forskning skal være basert på respekt for deltakernes menneskeverd og menneskerettigheter. Hensynet til deltakeres sikkerhet, personvern og velferd skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser.

Forventet nytte for deltakere og samfunnet må stå i forhold til mulig ulempe. Forskning på mennesker kan bare finne sted når det ikke finnes alternative metoder som er like effektive.

Konvensjonen stiller også krav til kvaliteten på forskningen, som skal oppfylle allment aksepterte kriterier for vitenskapelig kvalitet og utføres av kvalifisert personell.

Konvensjonen består av 14 kapitler og 38 artikler. En del kapitler er generelle og handler om konvensjonens formål og virke. Kapittel 2 omhandler samtykke, både det ordinære informerte samtykket og samtykke når personen har redusert kompetanse. Et eget kapittel, 3, tar for seg private forhold og retten til informasjon. Tematikk omkring det humane genom finner vi i kapittel 4. Forskning er spesielt omtalt i kapittel 5. Konvensjonens kapittel 6 tar for seg forhold omkring organer og vev som tas fra en donor i forbindelse med transplantasjon. Kapittel 7 omhandler forbudet mot økonomisk vinning av menneskekroppen eller deler av den.

Helse- og omsorgsdepartementets utredning ”God forskning – bedre helse” (NOU 2005:1) henviser til konvensjonen i flere kapitler. Oviedo-konvensjonen er også innarbeidet i Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven), som angår forskning som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger.

 

Referanser

NOU (2005): Norges offentlige utredninger: God forskning – bedre helse. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven)