Formålet med loven er å bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer (§ 1). Videre er loven det juridiske grunnlaget for de nasjonale faglige forskningsetiske komiteene.

Loven slår fast at det skal være forskningsetiske komiteer som dekker alle fagområder (§ 9). De nasjonale komiteene er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM); Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT); og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH); samt Det nasjonale utvalget for gransking av uredelighet i forskning (GRU).

I tillegg er loven det juridiske grunnlaget for De regionale forskningsetiske komiteene for medisin og helsefag (REK). REKene arbeider etter helseforskningsloven, og deres hovedoppgave er etisk vurdering av søknader om godkjenning av medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter som omfatter mennesker. Et slikt prosjekt må ikke settes i gang før det er godkjent.

Forskningsetikk

Forskningsetikk er en sammenfatning av praktisk vitenskapsmoral. Forskningen skal følge normer som regulerer forholdet internt i forskersamfunnet, og eksternt mellom forskere og de som deltar i forskningen og samfunnet for øvrig.

Forskningen skal være aktsom og forsvarlig og følge såkalte anerkjente forskningsetiske normer. De nasjonale forskningsetiske komiteenes retningslinjer er eksempler på slike normer. Det må også tas hensyn til internasjonale normer som Norge har tilsluttet seg, f.eks. anbefalingen fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) om publisering.

Brudd på forskningsetiske normer kan regnes som uredelighet. Spørsmål om forskningen er uredelig, skal i første instans behandles av den forskningsinstitusjonen der den innklagede er ansatt. Institusjonene må derfor opprette et redelighetsutvalg som skal behandle saker om mulig uredelighet.

Den som evt. får en uttalelse om alvorlig uredelighet mot seg, kan klage uttalelsen inn for Det nasjonale utvalget for gransking av uredelighet i forskning (GRU).

Uredelighet som omfatter fabrikasjon, forfalskning og plagiat (FFP) regnes som alvorlig. I lovens forarbeider er det i tillegg listet opp en rekke handlinger som etter en konkret vurdering også kan regnes som alvorlige. I listen inngår bl. a.:
• tilbakeholdelse, villedning om eller selektiv/skjult kassering av uønskede resultater;
• villedning eller fortielse om egen vitenskapelig innsats og/eller vitenskapelige resultater og om hvor mye den enkelte har bidratt. Urettmessig angivelse av forfatterrolle m.m;
• destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskning

Listen angitt i loven er ikke uttømmende.

For at en handling skal regnes som uredelig, må den ifølge loven også være begått forsettlig eller grovt uaktsomt.

Ansvar

Forskeren har primæransvaret for at forskningen er aktsom og forsvarlig. Ansvaret gjelder i hele prosjektets "levetid".

Forskningsinstitusjonene har ansvar for undervisning og opplæring i forskningsetikk. Institusjonene skal også vedta interne retningslinjer for behandling av redelighetssaker. Retningslinjene skal være offentlige.

I tillegg til et redelighetsutvalg, kan det være formålstjenlig med et forskningsstøtteapparat som kan veilede forskere i konkrete forskningsetiske problemstillinger.

Saksbehandlingen av uredelighetssaker skal følge reglene i forvaltningsloven. Saken er unntatt offentlighet til den er behandlet ferdig i institusjonen.

Du finner helseforskningsloven og forskningsetikkloven på lovdata.no.