Ansvar og formål

Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har ansvaret for nasjonal koordinering og fagutvikling for komiteene. (Jf nasjonale sider for kliniske etikk-komiteer: www.med.uio.no/iasam/sme/kek/). KEK skal være et hjelpemiddel i vanskelige etiske utfordringer i klinikken, blant annet gjennom å bidra til systematiske drøftinger, til å fremme tverrfaglighet, og til å sikre at pasientenes og pårørendes perspektiv blir tilstrekkelig belyst og vektlagt. Komiteenes hovedfokus er etiske utfordringer som oppstår i møtet mellom helsepersonell og pasient/pårørende. Komiteene har ingen sanksjons- eller instruksjonsmyndighet og er ikke noe klageorgan.

KEKs arbeidsoppgaver

De kliniske etikk-komiteene bistår i drøftingen av kliniske etiske spørsmål og arrangerer ulike former for seminarer og kurs for ansatte i helsetjenesten. Komiteene jobber også med å utarbeide ulike typer retningslinjer. Temaer som går igjen i komitéarbeidet er avslutning av livsforlengende behandling, pasientinformasjon og kommunikasjon, medbestemmelse for pasient og pårørende, og prioriteringer i klinisk virksomhet (Pedersen og Førde 2005). De fleste komiteene har faste møter og kan innkalle til ekstraordinære møter ved behov.    

Utviklingen av KEK i Norge

På grunn av en helsetjeneste i stadig utvikling og med økende kompleksitet i kliniske beslutninger, er det behov for etisk refleksjon. I 1993 bevilget Sosial- og helsedepartementet derfor midler til et treårig utprøvingsprosjekt ved Gjøvik fylkessykehus, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Det var et krav at komiteene skulle være tverrfaglig sammensatt, men komiteene hadde selv frihet til å bestemme mandat, arbeidsområder og metoder tilpasset lokale behov. I stedet for å satse på konsultasjoner utført av ”etikk-eksperter” (som har vært vanlig bl.a. i USA), ønsket man å starte en prosess nedenfra som involverte de ansatte, og som var tilpasset behovet for etisk refleksjon i klinisk virksomhet i Norge. Prøveprosjektet ble evaluert i 1998 med positivt resultat. Det ble anbefalt å opprette KEK ved hvert sentralsykehus og regionsykehus, og eventuelt ved andre sykehus og sykehjem. I følge Styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2003, skulle alle helseforetak opprette en klinisk etikk-komité innen utgangen av 2004. Dette ble fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter for 2007 og 2008 til de regionale helseforetakene (RHF) hvor helseforetakene pålegges å sørge for at det er etablert ledelsesforankrede KEK i hele helseforetaksgruppen, at disse sikres nødvendige rammer og ressurser, og at tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige skal inkluderes i ansvarsområdet til KEK. Seksjon for medisinsk etikk utarbeidet i 2007 en manual for arbeidet i KEK, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, bl.a. for å sikre systematikk, uavhengighet og habilitet i komiteenes arbeid (Seksjon for medisinsk etikk 2007b).

Referanser

Pedersen, Reidar og Reidun Førde (2005): Hva gjør de kliniske etikk-komiteene?, Tidsskrift for Den norske Lægeforening 125, 3127-9 (www.tidsskriftet.no)

Seksjon for medisinsk etikk (2007a): Årsrapport 2007 Kliniske Etikk-Komiteer, UiO (www.med.uio.no/iasam/sme/kek/komiteene/aarsmeldinger/)

Seksjon for medisinsk etikk (2007b): Manual for arbeidet i klinisk etikk-komité