Last ned rapporten

For å få bedre innsikt i forskningsetiske praksiser i Norge etablerte Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet RINO-prosjektet (Research Integrity in Norway) i 2016. Målet var å kartlegge holdninger til og erfaringer med forskningsetisk uakseptable og tvilsomme praksiser, samt å se nærmere på hva som kan bidra til å bygge gode kulturer for forskningsetikk.

Prosjektet har tidligere publisert to rapporter basert på en omfattende spørreundersøkelse blant forskere i Norge. Etter at resultatene fra den kvantitative studien forelå, satt vi igjen med et ønske om å tolke resultatene inn i en bredere forskningshverdag og kontekst, samtidig som vi stilte oss spørsmål om hva forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre for å bygge en god forskningsetisk kultur.

Denne delrapporten fra vår kvalitative studie forsøker å gi noen svar. Mer spesifikt satt vi igjen med de følgende spørsmålene etter delrapport 1 og 2:

Delrapport 1 viste varierende holdninger til noen forskningspraksiser, men hvilke forståelser av praksisene ligger bak dette?

• Hvordan oppfattes og oppleves sammenhengen mellom arbeidsmiljø/forskningskultur og integritet?

• 36,8 % svarte at de aldri hadde deltatt i kurs i forskningsetikk, samtidig svarte et klart flertall at de hadde kjennskap til forskningsetiske retningslinjer. Hvordan lærer forskere om forskningsetikk, og hvordan kan opplæringen organiseres bedre?

Disse punktene kan oppsummeres i tre temaer som undersøkes nærmere i denne rapporten: 1) Oppfatninger av utvalgte diskutable praksiser, 2) arbeidsmiljø/forskningskultur og forskningsintegritet, og 3) opplæring.