Open Access-antologien De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver presenterer forskning på de berørte etter 22. juli, fem år etter terrorangrepene i 2011. Formålet med boken er å løfte frem sentrale forskningsetiske spørsmål og prinsipper som respekt, gode konsekvenser og rettferdighet.

Hvordan sikre fritt og informert samtykke fra de overlevende og etterlatte? Flere av bidragene i boka reflekterer rundt hvordan respekten for den enkelte best kan ivaretas før, underveis og etter forskningsdeltakelsen.

Hvilke konsekvenser har forskningen? På hvilken måte er slik forskning nyttig, og hvilken risiko er akseptabel, både for forskningsdeltakerne og for andre individer og grupper? Flere av bidragene løfter frem relevansen både for traumebehandlingen og for forståelsen av terrorhandlingene, men samtidig at det kan være belastende for de berørte å delta i forskningen eller å bli eksponert for forskningsfunn.

Hvem blir involvert i forskningen, og hvilke grupper ble ikke sett og hørt? Enkelte av leirdeltakerne var svært unge, og ble ikke invitert med av den grunn. Var det rettferdig? Og hvordan ivaretar man skilte foreldre uten daglig omsorg eller onkler, tanter eller besteforeldre som stod avdøde svært nær? Spørsmål rundt deling av data reises også i boken: I hvilken grad kan forskerne dele data som er svært sensitive med andre forskere og forskergrupper?

Hvilke utfordringer oppstår ved formidling av forskning, være seg ved utformingen av «Nye Utøya» eller ved utforskningen av terroristens ideologi?

Forskningsetiske spørsmål som tematiseres i boken ble satt på spissen i forskningen på de berørte etter 22. juli, men de er relevante også for annen forskning.

Antologien er redigert av Vidar Enebakk, Helene Ingierd og Nils Olav Refsdal. Øvrige bidragsytere er Grete Dyb, Kari Dyregrov, Ragnar Eikeland, Tor Einar Fagerland, Kristin Alve Glad, Lars Gule, Gertrud Sofie Hafstad, Annika Melinder og Anne Marita Milde.