Det overgripende rammeverket for disse retningslinjene er NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, juss og teologi.

«Menneskelige levninger» er i de hærværende retningslinjene forstått som intakte skjeletter, deler av skjeletter, levninger etter kremasjoner, samt annet menneskelig biologisk materiale som oppbevares ved museer og samlinger, eller som fremkommer ved arkeologiske og andre undersøkelser.

En tommelfingerregel ved avgrensning av retningslinjenes intenderte virkeområde, er at de i praksis stort sett vil angå menneskelige levninger som er eldre enn ca. 60 år.

«Forskning» er i disse retningslinjene å forstå bredt, slik at forskning også inkluderer forskningsrelatert undervisning, formidling og utstilling.

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger ble utarbeidet av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger, som del av det mandatet utvalget hadde fått av NESH – en av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Et utkast av retningslinjene var høsten 2012 gjennom en bred nasjonal høringsrunde, der de relevante aktørene ble bedt om å komme med innspill.

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger skal tilby forskningsetiske vurderinger av og refleksjon rundt forskning som involverer erverv, behandling, analyse eller utstilling av menneskelige levninger.

De nasjonale forskningsetiske komiteene er hjemlet i Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning – forskningsetikkloven. Organisasjonen er et frittstående, faglig uavhengig organ for forskningsetiske spørsmål og er tilknyttet Kunnskapsdepartementet.