Hopp til innhold

Meny

13. Forskning i praksis: Finnes det tilfeller der man kan forske uten samtykke?

Tidligere var hovedregelen at personopplysninger skulle behandles på grunnlag av samtykke. GDPR sidestiller flere behandlingsgrunnlag med samtykke, og utvider mulighetene for å behandle personopplysninger på andre grunnlag enn samtykke. Juridisk er det mulig å behandle personopplysninger til forskning uten samtykke, men manglende samtykke innebærer samtidig en økt personvernulempe. Blant annet kan det ha betydning for avveiningen mellom personvern og samfunnsinteresse som er et vilkår for behandling av særlige kategorier av personopplysninger.

På samme måte er det unntak fra kravet om samtykke i forskningsetikken. I enkelte forskningsprosjekter kan det inngå personer som har redusert eller manglende samtykkekompetanse , se for eksempel helseforskningloven § 18. I andre tilfeller kan forskningen være vanskelig eller umulig å gjennomføre med samtykke. Dette er ikke i seg selv en tilstrekkelig grunn for unntak, men NESH 2016 retningslinje 8 fastholder at deltakernes frihet og selvbestemmelse i enkelte tilfeller kan respekteres selv om samtykke ikke innhentes på forhånd. Samtidig kan det være et forskningsetisk hensyn å legge til rette for at samfunnsnyttig forskning kan gjennomføres uten innhenting av samtykke. Da bør ulempene for den enkelte minimeres. For helseforskning, se for eksempel §§ 19 i helseforskningsloven.

Ved forskning uten samtykke er det særlig viktig at forskere utøver etisk refleksjon og godt etisk skjønn. De nasjonale forskningsetiske komiteene kan kontaktes ved behov for rådgivning.

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.