Rapport om norsk forsknings fremtid skaper debatt

Å skille mellom forskningens nytte og relevans på den ene siden, og høy kvalitet på den andre, er et utdatert syn, skriver rektorene ved UiO, UiB og NTNU i Aftenposten.
Innlegget er et svar til Lars Holden, som i samme avis har uttalt seg om det regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert Forskningsrådet. Ifølge Holden, innebærer utvalgets forslag «at man skal legge vesentlig mer vekt på vitenskapelig publisering og mindre vekt på om prosjektet er nyttig for samfunnet i vurderingen av hvilke prosjekter som skal få penger.»
Holden, som blant annet er adm. dir. i Norsk Regnesentral, viser til at det i dag bevilges betydelige forskningssummer til å løse store samfunnsutfordringer innen blant annet klima og helse, og at dette vil bli vanskeligere om utvalgets forslag går gjennom.
Rektorene er altså ikke enige.
«I motsetning til Holden mener vi at høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for nytte og relevans.» «Ekspertgruppen er forbilledlig klar på at vi ikke kan tillate oss å renonsere på kravet om høy kvalitet dersom forskningen skal kunne bidra med kunnskap i utvikling av politikk, omstilling og innovasjon i næringslivet og i offentlige tjenester, samt trygg forvaltning» skriver de.

Holden svarer igjen 12. mars, og skriver blant annet: «Det interessante spørsmålet er ... om vi øker samfunnsnytten av forskningen, på kort og lang sikt, ved hovedsakelig å prioritere forskningsmidler utelukkende etter vitenskapelig kvalitet i streng forstand. Lederen av en OECD-gjennomgang av norsk forskning, Philippe Larrue, sa på en konferanse arrangert av Forskningsrådet 6. mars at en slik endring klart ville svekke samfunnsnytten av forskningen.»

Hvilket samfunnsansvar følger med forskningens frihet?

«Forskningens frihet innebærer ikke bare et ansvar for hvilke konsekvenser forskningen kan ha, spørsmålene omfatter også hva man skal forske på og hvorfor.
Forskningen oppfyller ikke sitt samfunnsoppdrag om den kun retter seg etter det til enhver tid sittende politisk lederskap eller de næringslivsinteresser forskningen til enhver tid skal bistå med kunnskapsutvikling og kompetanse», skriver Helene Ingierd og Rune Nydal i NENT i SAIHs nye artikkelserie om akademisk frihet.

Redaktør «boostet» siteringsfrekvens til eget tidsskrift

Undersøkelser ble igangsatt etter at en anonym person sendte ut e-poster om et mistenkt siteringskartell – et samarbeid mellom flere aktører for å fremme enkelte tidsskrifter og gi dem høyere såkalt Journal Impact Factor (JIF), innflytelsesfaktor. Jo flere ganger artikler i et tidsskrift blir sitert, jo høyere JIF oppnår bladet.

Nå skriver The Scholary Kitchen at undersøkelser ikke har funnet bevis for noe kartell, men at den tidligere (nå avdøde) redaktøren i bladet Land Degradation and Development (LDD) har brukt sine roller i flere tidsskrifter til å fremme eget blad. Redaktøren skal ha bedt artikkelforfattere legge inn ekstra referanser 622 ganger, hovedsakelig til LDD. Dermed økte bladets Impact Factor fra drøyt 3000 i 2014, til over 8000 i 2015. Selv-sitering bidro til nesten halvparten av bladets Impact Factor i 2016. Ifølge Retraction Watch har saken ført til at flere redaksjonelle medarbeidere også i andre tidsskrift har trukket seg.   

Forskere ved NTNU utvikler en robot som skal styres av levende hjerneceller

– Vi starter med maskinen, og så gjør vi den «levende». Da må vi legge til biologiske nerveceller som vi må holde i live – og så få dem til å kommunisere med en datamaskin, forklarer forsker Stefano Nichele ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU til Teknisk Ukeblad.
Målet er å bygge en sosial robot som skal rusle rundt på campus og kommunisere med studenter og ansatte. Den skal klare å kontakte deg og kjenne deg igjen, og til og med sende deg en venneforespørsel på Facebook.

Forskeres økonomiske bindinger knyttet til positive studie-resultater

Amerikanske forskere har studert 195 studier, og fant økonomiske bindinger mellom hovedforfattere og legemiddelindustrien i 132 av dem. Dette utgjorde 67,7 prosent av studiene som meldte om positive resultater, skriver Dagens Medisin.

Økt trykk på etikprövningsnämnden i Stockholm etter Macchiarini-saken

- Vi har hatt en svak økning over flere år, men i 2016 var den slående, sier administrasjonssjef Helena Hallgren Lönn til ki.se.
Nemnden er en av seks regionale etikknemnder i Sverige som gir etiske vurderinger av forskningsprosjekter som berører mennesker, enten via behandling av personopplysninger, biologiske prøver, fysiske inngrep eller lignende.
Omtrent halvparten av søknadene om vurdering angår pågående forskningsprosjekt.

Kunstig intelligens kan hjelpe leger

Datamaskinen henter relevant sykdomsinformasjon fra 200 dokumenter i løpet av noen sekunder. Det kan være til stor hjelp på akutten, skriver Universitetet i Agder på forskning.no.