Forsker, UiA og publiseringsindikatoren får kritikk. KD vil ikke følge opp.

Forrige uke kom Granskingsutvalgets uttalelse i en sak om den unormale publiseringsmengden til en tidligere forsker ved UiA.

Den tidligere Agder-forskeren får kritikk for ikke å ha bidratt til granskningen av hans rekordstore publisering, men blir ikke tatt for vitenskapelig uredelighet. Også universitetet får kritikk. De skal nå gå gjennom både etikken og varslingsrutinene sine, skriver Khrono.

- Universitetet i Agder registrerer utvalgets konklusjon om at forskeren ikke har opptrådt uredelig i sin publisering. Samtidig registrerer vi at både vi som institusjon, vår tidligere medarbeider og forvaltningen av den nasjonale publiseringsindikatoren får kritiske merknader i rapporten. Dette skal vi selvsagt følge opp, og innrette oss etter på en best mulig måte, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen, til uia.no.

Kunnskapsdepartementet vil derimot ikke følge utvalgets anbefaling, ifølge statssekretær Bjørn Haugstad:

— Denne systemkritikken fra Granskingsutvalget er et bomskudd. Man kan ikke skylde på publiseringsindikatoren for at forskere publiserer mye. Dersom denne kritikken treffer, så treffer den institusjonene, ikke departementet, sier Haugstad til Khrono

Forskerens advokat, Arild Humlen, uttrykker til Dagens Næringsliv at granskningsrapporten ikke representerer noen overraskelse, men han karakteriserer saken som trist.

– Jeg mener at behandlingen av forskeren betegner et overgrep og et feilgrep. Norge har tapt verdifulle kvaliteter på en helt meningsløs måte gjennom en helt merkelig behandling. Forskeren er i alle andre land svært ettertraktet. Ingen har noen problemer med hans forskning, forskningens art eller noen av hans forskerkolleger. Det hele er bare trist, skriver Humlen i en e-post, ifølge avisen.

Ny avtale for bedre helsedata

En ny avtale mellom Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse, skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig til forskning.

– I Norge har vi unike datakilder med persondata for helseforskning, som vi dessverre ikke har klart å utnytte godt nok. Dataene forvaltes av ulike instanser og det er omstendelige prosedyrer for å få dem tilrettelagt for forskning. Vi ser at forskere noen ganger har gitt opp fordi prosessene med å få tilgang har vært så tungvinte, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet til Dagens Medisin.

– For mange søknader til Forskningsrådet

– Kanskje genereres det for mange søknader til Forskningsrådet, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen til Universitetsavisa. Forrige uke overtok han etter Arvid Hallén.

Røttingen mener «man bør differensiere mer mellom forskere som bør søke om midler og forskere som er bedre tjent med å anvende sin faglige kapasitet på annet vis», ettersom heller ikke universitetene er tjent med at ni av ti får avslag på søknader til Forskningsrådet.

På spørsmål om Forskningsrådet kan legges ned, og erstattes med noen kriterier for pengefordeling sier Røttingen blant annet:

– Man kan ikke la forskernes fortid alene bestemme for mye. Noen må vurdere framtida, i form av hvor lovende prosjektene framstår etter grundige vurderinger. I tillegg vil det kunne bli uheldige insentiver for «salami slice science» om publikasjonspoeng skal telles på forskernivå.

Amerikansk ernæringsprofessor under lupen for mulig uredelighet

Den amerikanske professoren Brian Wansink har skrevet hundrevis av forskningsartikler, og var tidligere direktør i US Department om Agriculture, ifølge avisen The Guardian. Avisen skriver at professoren er berømt for konseptet «tankeløs spising» («mindless eating») og ideen om at folk enklere regulerer matinntaket om de bruker mindre tallerkener. Nå skal Phd-student Nick Brown ha undersøkt Wansinks publiseringer, og funnet flere tilfeller av selv-plagiering, samt uregelmessigheter i dataene for to studier.

Wansink svarer i en uttalelse at han samarbeider med kolleger om en full gjennomgang av de aktuelle artiklene.