Europaparlamentet vil ha regler om robotteknologi

Det er behov for EU-regler om robotteknologi, blant annet til å håndheve etiske standarder, eller fastslå hvem som har ansvaret for en ulykke med en førerløs bil, sier medlemmene i Europaparlamentet.

Torsdag vedtok medlemmene av Europaparlamentet en JURI-rapport om sivile regler for robotikk. De ber dermed EU-kommisjonen foreslå regler om robotteknologi og kunstig intelligens, for å kunne utnytte teknologienes økonomiske potensiale, samtidig som trygg bruk sikres. Det ble påpekt at utviklingen skjer raskt, og at EU må handle nå for å unngå å måtte følge andres standarder.  

Et vesentlig tema var de etiske spørsmål teknologien bringer med seg, blant annet knyttet til personopplysninger og sikkerhet. Roboter samler store mengder informasjon. Hvem eier denne, og hvem skal ha tilgang? Rapporten foreslår frivillige etiske retningslinjer for robotteknologi for forskere og utviklere. Dette skal sikre at robotene fungerer i overenstemmelse med juridiske og etiske standarder, samt at robotenes design og bruk respekterer menneskelig verdighet, skriver Europaparlamentet i en pressemelding

Hybrid mellom mammut og elefant klar innen to år

Forskere ved Harvard University jobber med å lage en blanding av mammut og elefant, ved å sette mammutgener funnet i frosne levninger inn i elefant-DNA, og dyrke frem dette til et foster i laboratoriet. De mener dette kan være en realitet i løpet av "et par år". Mammuten døde ut for 4500 år siden, trolig som følge av klimaendringer og utstrakt jakt.

Forskernes mål er, ifølge Independent, å dyrke frem fosteret til et levedyktig dyr i en kunstig livmor. De mener dyret kan bli en slags elefant med mammuttrekk. Et tidligere forslag om å dyrke frem fosteret i en elefant, har blitt kraftig kritisert som uetisk, ettersom det vil være risikabelt for begge dyr. Og elefantene er rødlistet. 

Ny forelesningsserie: Verden med Trump

Vi må følge utviklingen i USA med årvåkenhet, sier Ole Petter Ottersen. Nå kommer det en forelesningsserie om Trump på Universitetet i Oslo, skriver Khrono.


Sikker bruk av helseopplysninger

Personvernet gjør at dine helseopplysninger ikke er tilgjengelig for hvem som helst, men samtidig gjør det at store mengder informasjon er utilgjengelig for forskning. Nyutviklet verktøy kan hjelpe forskerne, skriver uit.no.

Et mørkt kapittel i norsk forskningshistorie

Forskning bidrar ikke alltd til framgang. Skallemålinger på samene og oppgraving av skjeletter endte i diskriminering, krenkelse og en 100 år lang kamp, skriver Dusken.

Forskarar må publisere i dei rette tidsskrifta. Fører det til upåliteleg forsking?

– Storparten av dei som vurderer forsking, ser berre etter kva for tidsskrift artikkelen er publisert i, seier professor Helge L. Waldum i Forskarforum.