Forskningsetisk forum ble første gang arrangert i 2012 og har siden den gang hatt årlige møter. Forumet skal være en arena for erfaringsutveksling og inspirasjon til mer samarbeid på tvers av institusjonene.

- Målet er også at medlemmer av forskningsetiske utvalg og undervisere kan snakke sammen og lære av hverandre, forteller Helene Ingierd, som er sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

- Vi ser av årets møte, som er det tredje i rekken, at stadig nye medlemmer kommer til, og at mange tidligere deltakere kommer tilbake. Det bekrefter en kontinuitet som vi mener er viktig, sier Ingierd. Hun forteller at forumet skal være en rådgivende og koordinerende instans og slik være en ressurs for dem som jobber på de ulike lærestedene med forskningsetikk. – Vi ser at det siden sist er blitt opprettet egne forskningsetiske utvalg ved flere høyskoler og universitet.

Dagens tema var etisk skjønn, EUs personvernforordning og petroleumsforskning

Etisk skjønn

Hvor går grensen for hva som med rimelighet kan tillegges skjønn i forskningsetiske vurderinger? Hvordan legge til rette for best mulig skjønnsutøvelse hos forskeren for å sikre sterkest mulig legitimitet og best mulige resultater?
Skjønnsutøvelse i forskningsetiske komiteer

Hallvard Fossheim har bred erfaring med komitéarbeid, først som medlem av, og deretter som sekretariatsleder for NESH. I dag er han førsteamanuensis i filosofi ved UiB.

- Vi kjenner vel alle igjen begrepet "magefølelse". Men skjønn er mer enn magefølelse. Skjønn bygger på erfaring og krever et blikk. Ikke minst vil godt skjønn vil være i stand til å gjøre rede for seg, og legge til grunn prinsipper. Det er dette som skiller skjønn fra flaks. Skjønn gjør deg i stand til å gjøre rede for hvorfor du har kommet frem til noe, forklarer han.

- Når det gjelder arbeidet i de forskningsetiske komiteene, kan vi med én gang slå fast at hvis alle saker kunne løses med elementær regelfølging og juridisk plankekjøring, hadde ikke de etiske diskusjonene i komiteene vært nødvendige, sier Fossheim.

Han mener det er en kunstig todeling å kalle noe enten skjønn eller regelfølging.

- God skjønnsutøvelse er en form for regelfølging i bred forstand – og det skal vi være glad for, sier Fossheim.

Han forklarer det litt nærmere ved å beskrive når og på hvilken måte skjønnet utøves. – Vi har retningslinjer og lovverk. Men hvis saken er av en slik art at regelverket ikke direkte kan anvendes, men må tolkes – da kommer skjønnsutøvelsen inn som et viktig premiss.

Slik sett er det ikke noen motsetning mellom regler og skjønn.

I komitéarbeidet fremhever Fossheim at det er viktig at det generelle i en enkelt uttalelse fra komiteene er tydelig for leseren. - Komiteen bør oppfattes som en forutsigbar og rasjonell gruppeaktør, avslutter han.

Om strenge voktere, eget ansvar og sårbare informanter: Forvaltning av etisk skjønn

May-Len Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO og medlem av NESH. Hun har bred erfaring i å forske på sårbare grupper, blant annet på personer som selger sex.

- I min egen forskning må jeg ofte ta spesielle hensyn, i og med at jeg jobber med sårbare grupper, og må hele tiden reflektere over disse personenes sårbarhet, forteller hun.

- Jeg blir likevel noen ganger bekymret over gruppetekningen når man vekter forholdet mellom nytte og belastning. Sårbarhet må forstås som dynamisk – vi kan alle komme i en sårbar situasjon, uten å være del av en sårbar gruppe, forklarer hun.

Skilbrei fremhever at et informasjonsskriv og en underskrift på informert samtykke ikke alltid er nok.

- Som forsker må jeg løpende gjøre en vurdering av hva som er tilstrekkelig refleksjon, og det kan være vanskelig. Etisk skjønn må forstås i lys av den faglige kunnskapen vi har, sier hun.

- Men hvordan vurdere hva som skaper nytte og belastning for personene vi har jobbet med når vi ikke møter dem lenger? undrer Skilbrei.

– Det er sjelden man leser lange beskrivelser hos forskere om hva etisk skjønn er. For eksempel vil en avveining mellom nytte og belasting kunne ha flere sider som burde komme fram i diskusjonen når man går gjennom resultatene fra et prosjekt. Man hører ofte om hvordan folk har behandlet informantene sine, men uten at dette kommer fram i selve rapporten. Det synes jeg er betenkelig.

Skilbrei mener, i likhet med Fossheim, at magefølelse er noe som må forklares. Det må gå tydelig frem hvordan man er kommet frem til en beslutning.

- I NESH vurderer vi saker opp mot til retningslinjene, men komiteen kan også diskutere sakene i lys av hvordan de utfordrer retningslinjene. Her kommer det etiske skjønnet inn.

- Vi trenger sette ord på hva som er innholdet i etisk skjønn slik at andre forskere kan sette seg inn i det. Komiteen må ha en bevissthet om hvordan vår egen refleksjon inngår i diskusjonen sammen med retningslinjene, avslutter hun.

EUs nye personvernforordning

Hvordan vil en fremtidig EU-forordning om behandling av personopplysninger påvirke norsk forskning? Hvilke følger vil forordningen ha for forskningsetikken?

Katrine Segadal, NSD
Ny EU-lovgivning kan innsnevre mulighetene for forskning

Knut Martin Tande, UiB
Hvilke følger vil EU-forordningen ha for forskningsetikken?

Petroleumsforskning

Hvilke forskningsetiske spørsmål reises i en vurdering av petroleumsforskning? Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar?

Helene Ingierd, NENT - Petroleumsforskning og forskningsetikk

Rune Nydal, NTNU – Petroleumsforskning: Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar?

Sesjon 1 I: Tiltak for undervisningen i forskningsetikk på ph.d.-nivå

Sesjon 2: Samarbeid for forskningsetiske utvalg

Referat fra sesjonen