Sted:

Møterom Abel, Norges Forskningsråd

Start: Mandag den 20. november 2006 Kl. 12:30
Slutt: Mandag den 20. november 2006 Kl. 16:00
Tilstede:

Åpent møte

Forfall:
Fra sekretariatet:


Forskningsetiske komiteer har gjennomført en kartlegging av i hvilken grad det foregår undervisning i forskningetikk på universitet og høyskoler. På bakgrunn av dette ønsket komiteene en diskusjon om undervisning i forskningsetikk, hvordan den kan utvikles og om mulig samarbeid institusjonene imellom.


"Forståelse av etiske normer er avgjørende i all yrkesutøvelse. Derfor bør etikk undervises på alle nivåer ved universitet og høyskoler." (OT.prp.no 58 s.11)

Med dette som bakteppe innledet Hilde W. Nagell – sekretariatsleder av NESH møtet. Hun fulgte opp med et sitat fra Tidsskriftet Tiden, en kritisk debattartikkel skrevet av Nils Roll-Hansen:

"I løpet av senere år er de forskningsetiske komiteenes arbeidsfelt imidlertid blitt radikalt utvidet. De nøyer seg ikke med å beskytte enkeltpersoners helse og integritet, men påtar seg mer og mer et ansvar for å overvåke og kvalitetssikre selve kunnskapsproduksjonen. De fremstiller seg som de rette institusjoner til å sikre at samfunnet kan stole på de resultater og råd som kommer fra vitenskapelig hold. Men er det så sikkert at det systemet av forskningsetiske komiteer og regler som er i ferd med å bygge seg opp, er vel egnet til å sikre vitenskapelig kvalitet?"

På tross av ordene i denne kritiske artikkelen mener Forskningsetiske komiteer at de har et ansvar for å påvirke og bidra til bedre undervisning i forskningsetikk, sa hun og stilte følgende spørsmål til forsamlingen, som hun håpet ville bli diskutert i løpet av dagen

  • Hvordan står det til med etikkundervisningen?
  • Bør etikkundervisning gjøres obligatorisk?
  • Hvordan organisere etikkundervisning?
  • Hva er god etikkundervisning?

Undersøkelsen

Hilde W. nagell gikk igjennom resultatene fra kartleggingen. Undersøkelsen hadde lav svarprosent, 22 %. Det var bare 2 universitet, 8 høyskoler og 4 institutter som hadde svart. Det betyr at det ikke er mulig å få et klart bilde av hvordan ”det står til der ute” med undervisning av forskningsetikk. Men man kan driste seg til å si at dette kanskje gir et signal om at det er uklart hvem som har ansvar for slik type undervisning. Ingen har sett seg forpliktet til å svare, til tross for purringer tre ganger, både på e-post og telefon.

I fra enkeltkommentarene som ble levert på undersøkelsen, fikk man vite at forskningsetikk ofte var en del av andre kurs, at det i ulik grad var obligatorisk på undervisningsstedene: Universitetet i Tromsø har obligatorisk krav på dr.grads nivå, Universitetet i Bergen har obligatorisk undervisning på alle nivå, Universitetet i Oslo har ikke obligatorisk undervisning. Høyskolerådet anbefaler etikk-kurs.

Undervisning i forskningsetikk. Foredrag av Hilde W. Nagell

Nettundervisning

Knut Ruyter hadde et innlegg hvor han fortalte om sine erfaringer med undervisning i forskningsetikk. – Mitt utgangspunkt er, sa han, - at vi trenger kurs i forskningsetikk. Han har hatt ansvar for å bygge opp nettbaserte kurs, det første ble startet i samarbeid med TF, Universitetet i Oslo. Så langt har det vært 5 forskjellige kurs:

1) medisinsk forskningsetikk (2001)

2) medisinsk og helsefaglig etikk (2003)

3) forskningsetikk i humaniora og samfunnsfag (2003)

4) etiske vurderinger ved kliniske utprøvinger (2004)

5) medical research ethics in developing countries (2007)

Hans erfaringer så langt med nettbaserte kurs er at studentene også ønsker ansikt til ansikt møter; altså en kombinasjon. Undervisningen har bestått av teori, oppgaveinnsendinger og diskusjon på nettet. Det har vist seg vanskelig å få i gang gruppedialoger – det er høy terskel for å legge tekst ut på nettet.

- Jeg har lært av dette, sa Ruyter, - at frivillige tilbud ikke blir benyttet. Min holdning er at kursene må være obligatoriske. Men det er en utfordring i utvikling av kurs i forskningsetikk å finne en grunnstamme av hva de bør inneholde. Vanligvis er det et stort sprik mellom hva et slikt kurs bør bestå av, og hvor mye tid man ønsker å bruke på temaet.

Fordelen med nettbaserte kurs er at de kan utvikles på tvers av institusjoner og har ingen geografisk begrensning. Knut Ruyter mente det ville være mer fruktbart å undervise veiledere og studieansvarlige. Han utfordret både universitet og høyskoler i å tenke samarbeid.

Nettbasert undervisning i forskningsetikk. Foredrag av Knut Ruyter.

Hva vil vi oppnå med undervisning?

Ragnar Fjelland, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen, stilte følgende spørsmål ved inngang til sin forelesning: "Hva vil vi oppnå med undervisning i forskningsetikk?". Han tok utgangspunkt i avsløringene de siste årene vedr. forskningsjuks og mente at løsningen på dette neppe er mer undervisning i forskningsetikk. Som han sa: - Ingen av disse personene hadde latt være å fuske allikevel, de visste så utmerket godt hva som er rett og galt.

Han trakk opp de ytre rammene "kommersialisering" og "økt konkurranse", som elementer i forhold til de store skandalene. - Dette er fristelser som får noen personer til å gjøre etiske overtramp, sa han.

Ragnar Fjelland mener at undervisning i forskningsetikk er viktig og listet opp noen punkter om hva som er ønskelig å oppnå med det:

  • at forskere følger spillereglene
  • at forskeren lærer etisk teori
  • at forskerne utvikler de rette holdningene
  • at forskere bryr seg om etikk

Normer må tilpasses

Fjelland tok opp normene Robert Merton er kjent for, kalt vitenskapens ethos; kommunisme (at kunnskap er felleseie), universalisme, dessinteresse, originalitet, skeptisisme – og erkjenner at disse normene er under press. Normene er ikke foreldet, men de må tilpasses og diskuteres i forhold til den tiden vi er i.

- Det er fundamentalt viktig å opprettholde bevisstheten om at vitenskapelig aktivitet forutsetter visse grunnleggende normer, sa han. I et videre perspektiv er det ikke bare spørsmål om å opprettholde vitenskapen, men demokratiet. Andre, mer spesifikke normer, er også fundamentalt viktige – som for eksempel normen om informert samtykke i forhold til forskning på mennesker.

Men disse normene er utilstrekkelige. Han nevnte et eksempel; forholdet mellom legemiddelindustrien og de fattige. 700 milliarder kroner investeres i den forskningen de gjør, men 90 % av dette brukes på helseproblemer som rammer den rikeste delen av verden. Denne globale urettferdighet har NENT tatt med i ett punkt 5 i sine forskningsetiske retningslinjer: Forskningen skal i størst mulig grad bidra til større global rettferdighet i fordeling av goder ved formidling av kunnskap.

- Dette synliggjør viktigheten av å sette vitenskapen inn i en større samfunnsmessig sammenheng, sa Fjelland.

Moralsk ansvar

Vitenskapsfolk har moralsk ansvar. David Parnas har uttrykt det i tre prinsipper:

1) jeg er ansvarlig for mine egne handlinger og kan ikke overlate til noen ytre autoritet å ta avgjørelser for meg

2) jeg kan ikke ignorere etiske og moralske problemer. Jeg må bruke noe av min energi til å avgjøre om den oppgaven jeg er tildelt, er bra for samfunnet.

3) jeg må forsikre meg om at jeg løser det virkelige problemet, og ikke bare kortsiktig tilfredsstiller min overordnede.

Ragnar Fjelland prøvde seg på en forsiktig konklusjon: Hvis vitenskapsfolk som har fulgt kurs i forskningsetikk, følger Parnas eksempel, er målet med undervisningen nådd.

Hva vil vi oppnå med undervisning i forskningsetikk? Foredrag av Ragnar Fjelland.

Workshop

Deltakerne gjennom førte til sist en workshop. Den resulterte i følgende råd i hvordan få til utvikling av undervisning i forskningsetikk:

  • forskningsetikken bør koples sammen med undervisning i vitenskapsteori
  • forskningsetikken må undervises som en del av hvert fag; tilpasses det enkelte fag
  • følge opp studenter fra dag 1 – man må finne egne kanaler for å nå de unge, så de blir interessert; filmer som reiser etiske dilemma kan være en god vei å gå
  • undervisning i forskningsetikken er nødvendig for å sikre kvalitet i forskningen
  • man lærer via rollemodeller og miljøet man ferdes i
  • hva med å introdusere en vitenskapsed?
  • industrien bør synliggjøre at de er opptatt av forskningsetikk for sitt eget omdømmes skyld

Hva kan forskningsetiske komiteer gjøre?

  • Bygge opp undervisning for veiledere på dr. gradsnivå
  • Påvirke til at forskningsetikk allerede kommer inn på alle nivå i undervisningen
  • Utvikling av bibliotek med case kan være et godt verktøy for å spre undervisningskompetanse