Møteleder var Olav Høgetveit, journalist som også er medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). Han ledet også paneldebatten.

Første innlegg var av Birgit H. Dannevig, medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun gikk igjennom bakgrunnen for møtet:

NENT fikk i 2003 en henvendelse fra Dyrebeskyttelsen Norge. De ønsket et etisk vurdering av eksiterende praksis for bruk av forsøksdyr og ba spesielt om en vurdering i forhold til bruk av dyr i undervisning. Dette førte til at NENT tok opp saken og kom med en uttalelse som ble sendt på høring til ulike instanser. I uttalelsen kommer NENT med forslag til endringer i forhold til dagens praksis. Samtidig ble ”Bruk av forsøksdyr” valgt som tema på årets åpne møte. Synspunkt og innspill fra debatten her vil tas med i den videre behandling av uttalelsen, som vil bli sendt myndighetene tidlig i 2005.

Innlegg fra Birgit H. Dannevig

Dan Lyons, leder for dyrevernorganisasjonen Uncaged Campaigns, ga oss historien om et forskningsprosjekt under ledelse av Imutran ltd (nå Novartis), der griseorganer som hjerter og nyrer ble transplantert inn i aper og bavianer, ofte under store lidelser for dyrene.  
Dan Lyons i Uncaged Campaigns
Foto: Sigrid Skavlid Loven som regulerer dyreforsøk i Storbritannia blir ofte beskrevet som en streng lovgivning. Ifølge Lyons er den ikke det i praksis. Loven legger opp til en kost-nytte vurdering for å avgjøre når dyreforsøk skal tillates. Dyrenes lidelser kategoriseres etter alvorlighetsgrad: mild, moderat eller betydelig smerte og ubehag. Ifølge Lyons gikk ”Home Office”, den britiske utgaven av det norske forsøksdyrutvalget, bevisst inn for å kvalifisere disse forsøkene som ”moderate”, det vil si under tålegrensen for hva som kan godtas for forskningens skyld.

I april 2003 ble tusen sider konfidensielt materiale lekket til avisen ”the Observer”. Materialet viste et helt annet bilde enn det Imutran/Novartis og Home Office offisielt presenterte. Dyrene ble dopet ned på medikamenter som aldri ville vært brukt på mennesker, kirurgiske inngrep tok livet av 25% av dyrene innen få timer etter inngrepet, og andre individer ble påført hjerteslag, hjerneskader, eller alvorlige infeksjoner. Kritikkverdig er det også at av de 25 inspektørene i Home Office har så mange som 80% selv bakgrunn i dyreforsøk. Det er betydelig hemmelighold i behandlingen. Rapportene fra inspeksjonene offentliggjøres for eksempel ikke. 1.april 2003 vant Lyons rettsaken som var reist mot ham av Imutran/Novartis, og fikk med det tillatelse til å trykke dokumentene som gir innsyn i forskningsprosjektet og prosessen rundt godkjenning av forsøkene.

Innlegg fra Dan Lyons

Siri Martinsen fra foreningen NOAH – for dyrs rettigheter. På møtet snakket Martinsen om etisk læring og etisk forskning. Hun mener undervisningsstedene må arbeide for å unngå lidelse og død på levende skapninger, altså ikke bruke forsøksdyr. I foredraget kom hun inn på ulike metoder som kan erstatte dyreforsøk. Noe hun selv hadde arbeidet for i sin veterinærutdannelse.

Etisk læring og etisk forskning fri for misbruk av dyr, henger sammen. Det finnes neppe den person som vil påstå at det er et mål i seg selv å drive dyreforsøk – hensikten med både undervisning og forskning er å skaffe seg kunnskap. I dagens situasjon har dyreforsøk blitt en dominerende metode. Men hvilken kunnskap skaffer man seg egentlig med dyreforsøk. Hvilke spørsmål er egentlig dyreforsøk svaret på? Og er det de spørsmålene man burde stille? Hennes oppfordring til NENT var at komiteen bør oppfordre til undervisning uten bruk av forsøksdyr og be myndighetene prioritere forskning på alternativ til dyreforsøk.

Innlegg fra Siri Martinsen

Kåre Knutsen, forfatter og forkjemper for dyrenes ve og vel tok oss med inn i historien. Han fortalte om kjente personers forhold til dyr: Dronning Victoria, Paul McCartney, Richard Wagner, Gandhi, Victor Hugo, Albert Schweitzer og Karen Blixen.

Fisk som forsøksdyr er et aktuelt tema i Norge, som har oppdrettsnæring som en stor inntekt for landet. Dette temaet ble behandlet av Trygve T. Poppe og Adrian J. Smith. Poppe betegnet fiske som vårt viktigste husdyr – med en produksjon på ca. 650 000 laksefisk. Vaksiner trengs for å beskytte fisken mot sykdom. For å forske fram de gode vaksinene, trengs fisk også som forsøksdyr. Poppe stilte spørsmålet om vi er flinke nok til å beregne hvor mye vi egentlig trenger å bruke. Det ble også pekt på at ”fisk” er ikke ”fisk”. Det finnes mer enn 20 000 ulike arter – som hver har sitt krav til miljø, stell og fór. Artene har forskjellig strategi for overlevelse. Det betyr at høy dødelighet hos noen arter ikke behøver bety slett dyrevelferd.

Vaksinering av fisk kan hindre at fisken dør av infeksjoner, men kan gi fisken mer alvorlige bivirkninger enn man kan akseptere hos pattedyr. Hvorfor lar man dette skje? Er det fordi vi mangler kunnskap om fisk og smerte? Konklusjonen må bli at vi ikke vet nok om fisk som forsøksdyr.

Adrian Smith presenterte nyheten om opprettelse av nasjonal plattform for alternativer til dyreforsøk. Mattilsynet har bevilget en million kroner til oppstarten.

Innlegg fra Poppe


Jon M. Arnemo ga oss en innføring i hvordan man behandler viltlevende dyr som forsøksdyr. Han bekreftet at forsøk med viltlevende dyr må godkjennes av Forsøksdyrutvalget. Han gikk igjennom hvordan man bedøver dyr, hvilke prøver man oftest tar og hvordan dyrene blir behandlet mens det er bedøvet. Dyrevelferd er et viktig hensyn å ta, men han så klart at det vil oppstå stress i dyret under innfanging for eksempel hvis et helikopter flyr rett over dyrene for å bedøve ett eller flere av dem. Noen kan også være plaget av for eksempel en radiomerking.

Innlegg fra Jon M. Arnemo

Grethe Brundtland, pasientombud, snakket om dyreforsøk sett i et pasientperspektiv. Mange alvorlige sykdommer har i dag fått en helt annen prognose enn tidligere, fordi man har fått utviklet riktig medisin. Hun nevnte diabetes som et godt eksempel på en sykdom som har hatt god nytte av dyreforsøk. Likeså mulighetene for å løse kreftgåten ved hjelp av bruk av dyr. Selv om man er i mot bruk av dyr innen forskning, vil man vel takke ja til behandling den dagen det gjelder en selv, spurte hun – til tross for at dyr har vært brukt for å finne ut behandlingsmetoden.

Pasienter som henvender seg for å få svar på om medisinen er blitt utviklet ved hjelp av dyr, får all den informasjon som ombudet har. Det er opptil pasienten selv å velge.

Dag M. Eide, leder av forsøksdyravdelingen på Folkehelseinstituttet og også medlem av Forsøksdyrutvalget, snakket om myter, etikk og virkelighet. Han mener mennesket har en grunnleggende plikt til å ha respekt for dyr og at mennesker og dyr har samme rettigheter. Han grep fatt i flere myter som han mener er feil:
- dyreforsøk trengs ikke
- forsøksdyr lider i uttrengsmål
- mennesker og dyr har samme rettigheter
- dyreforsøk gjentar kjent kunnskap
- en uløselig motsetning mellom dyrevernaktivister og dyreforskere
- dyreforsøk for forskningens skyld
- alternative metoder er for kostbare
- Norge bruker mest forsøksdyr


Innlegg fra Eide

Møtet ble avsluttet med en paneldebatt som ga gode innspill til NENT.