Forskningsetiske komiteer har som et av målene å utvikle treffpunkt for nordisk samarbeid innen forskningsetikk. Denne gangen gikk turen til Island hvor komiteene møtte den nasjonale komiteen for bioetikk.

Komitéleder Björn Runar Lúdviksson og sekretariatsleder Eirikur Baldursson ga et innblikk i den forskningsetiske verdenen på Island.

Tillit til forskningen er stor. Det er sjelden noen sier nei til å delta. I diskusjonen kom det fram at noe av årsaken til dette er at det på Island alltid har vært mye debatt og åpenhet om forskningen, trolig mer enn i Norge. Mye av forskningen – mer enn 50 % - drives av private midler. Spesielt disse har vært flinke å melde tilbake til publikum – blant annet gjennom media – resultatene av forskningen. Denne tilliten er det viktig å ta vare på og er blant annet et av målene til den bioetiske komiteen, fortalte Baldursson.

Brede samtykker, altså at man kan si ja til at for eksempel en blodprøve kan brukes til forskning generelt har vært praktisert lenge. En mulighet som ikke har vært tilstede i Norge, men som det nå åpnes opp for etter den nye helseforskningsloven, som åpner for at man kan si ja til å bidra for eksempel til kreftforskning uten at det er nærmere presisert formål.

Det forskningsetiske systemet på Island

Det er to store sykehus på Island, og de har hver sin etiske komité. Alle forskningsprosjekt utføres på et av sykehusene og som skal gjøres på mennesker, må godkjennes av den lokale komiteen.

Institusjonsovergripende prosjekter, internasjonale prosjekter og legemiddelutprøvinger skal godkjennes av den nasjonale komité for bioetikk. I 2008 kom det nye regler innenfor medisinsk forskning. Loven om biomedisinsk forskning gir i 12 paragrafer regler om bl.a. godkjenning av forskningsprosjekter, samtykke, personvern og tilsyn.

Som Norge har Island problem med at det er flere lover som regulerer samme område. Utviklingen i Norge, at vi har greid å samle alt regelverk i en ny helseforskningslov, vakte derfor interesse.

Deltakere forsikret


På Island er deltakere i forskning forsikret mot tap og skade i forbindelse med forskning gjennom en generell skadeforsikring. Prisen på en slik forsikring kan være ganske høy, noe som medfører at små legemiddelfirmaer ofte ikke har råd til å forsikre deltakerne i Island, og i stedet legger sine forsøk til u-land. Størrelsen på slik erstatning er alltid et problem. En sak kan fremmes for islandsk domstol, også hvis deltakelsen er gjort i internasjonale selskap. I Norge er deltakere forsikret gjennom pasientskadeerstatningsordningen og produktansvarsloven.

Islendingene viste stor interesse for det norske Granskningsutvalget og for det nye læringsprogrammet som i disse dager utvikles på etikkom.no. Og det ble avtalt videre kontakt til felles erfaringsutveksling allerede denne høsten.

Lenke til ny regulering fra 2008: http://eng.heilbrigdisraduneyti.is/laws-and-regulations/regulations//nr/2847