Fiktive søkere

 
Prosjektet går ut på å sende inn fiktive jobbsøknader for å se om personer med utenlandsk bakgrunn blir diskriminert. Metoden, som kalles situasjonstesting, er utarbeidet av International Labour Office, og er utprøvd i en rekke land.

Forskere utearbeider to fiktive jobbsøknader som er like i kvalifikasjoner, men med ulik etnisk bakgrunn. De oppdiktede søknadene sendes inn ved samme jobbutlysning for å avdekke om personer med utenlandsk bakgrunn blir diskriminert i jobbmarkedet.

Ved å gjøre de fiktive jobbsøkerne så like som mulig, ved alle relevante variabler bortsett fra etnisk bakgrunn, skal det i henhold til denne metoden, være mulig å trekke konklusjoner om betydningen av etnisk bakgrunn når man søker jobb. I tilegg til dette ønsker de norske forskerne å følge opp arbeidsgivere hvor slik diskriminering blir oppdaget, med intervjuer. Dette skal gjøres for å få en innsikt i årsakene til slik diskriminering.

NESH har blitt kontaktet av forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo. De ønsker å gjennomføre denne type studie i Norge og har bedt komiteen om en etisk vurdering av prosjektet.

Uten samtykke


NESH ser det som etisk problematisk at det viktige prinsippet om fritt informert samtykke til forskning ikke er mulig i denne typen studier. Komiteen ser det likevel som mulig å fravike dette prinsippet hvis forskningen er av stor samfunnsmessig betydning og at de mulige skadevirkningene for den enkelte er minimale.

Å fravike kravet om samtykke kan være ”aktuelt der forskningen ikke innebærer fysisk kontakt med forsøkspersonene, opplysningene som behandles er lite sensitive, og der forskningen samtidig har nytteverdi som klart overstiger ulempen som kan påføres den enkelte”, skriver komiteen i sin uttalelse med henvisning til komiteens egne forskningsetiske retningslinjer.

Luring til lovbrudd


Deler av komiteen ser oppfølgingsintervjuet som en ny krenkelse av intetanende forsøkspersoner hvor diskriminering er avdekket. Ved å gjennomføre forskning uten samtykke, frykter også NESH at forskning generelt kan komme i diskreditt i befolkningen.

Å diskriminere i ansettelser er ulovlig, og komiteen ser det derfor både som etisk og juridisk problematisk at metoden kan lure arbeidsgivere til å begå lovbrudd.

Samfunnsmessig nytte


Til tross for betydelige etiske og juridiske utfordringer ved prosjektet, mener komiteen likevel at de samfunnsmessige betydningene for å få avdekket både omfanget og årsaken til diskriminering, til å være så tungtveiende at komiteen mener at studien kan utføres.

Komiteen mener at prosjektet blir forskningsetisk forbedret hvis det avsluttes tidlig i søknadsfasen.

I tillegg bør all informasjon som innhentes anonymiseres og det bør ikke innhentes informasjon om hvilke enkeltpersoner som saksbehandlingen. NESH mener at det må bli opp til de ulike arbeidsgiverne å ta kontakt hvis de ønsker å forklare seg i et intervju, etter at de er blitt gjort kjent med at de har vært med i et forskningsprosjekt og hva det gikk ut på.

NESH behandlet saken på møtene 10. november i fjor og igjen 2. mars i år. På møtet 2. mars møtte prosjektlederne og presenterte en utredning utført av Institutt for samfunnsforskning om de metodiske utfordringene og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering.

Vedr. diskrimineringens art og omfang, brev fra NESH 5.12.08

Vedr. dirkriminerings art og omfang, brev fra NESH 19.3.09