Møtet ble holdt på Universitetesbibloteket på UiO tirsdag og samlet vel 30 mennesker. Det var invitert inn forelesere fra Sverige og Danmark.

Søken etter sannhet

Statssekretæren snakket i sitt innlegg om hvor viktig det er for forskersamfunnet å arbeide for god vitenskapelig praksis. Slik mente han at retningslinjene  
Overrekkelse
Foto: Lise Ekern kan bidra på en god måte. Norge er kommet langt ved at vi både har etikk-komiteer på plass og nå nylig også fikk en ny rammelov, forskningsetikkloven. Samtidig er det opprettet et granskningsutvalg for uredelighet i forskning, sa han.

-Men, som han påpekte, - rammeverket er overordnet, forskningsetikken skal være levende i forskermiljøet. Juks er et umoralsk ”kræsj” – forskere skal søke etter sannhet. Det finnes uredelighet og juks av mange grader. Dette må man gripe fatt i på alle nivåer. Tillitten til forskningen er avhengig av sannhetssøken, sa statssekretæren. Han berømmet NENT for godt arbeid og mente at de tok opp de overordnete verdiene på en god måte. Etikk er en del av hvordan vi tenker og handler. Håpet er at retningslinjene vil bidra til fruktbare diskusjoner, både blant forskere og i den brede offentlighet, avsluttet han.

Hva har Universitetet i Oslo gjort?

Prorektor Haakon Breien Benestad holdt et innlegg om hva som hadde skjedd på Universitetet etter Sudbø-affæren. Det var helt klart at forskningsetikken var kommet høyere opp i bevisstheten etter denne hendelsen, sa han. Det er blitt laget en egen tiltaksplan for hvordan implementere forskningsetikken etikken bedre i studiene. I disse dager er det også kommet en ny håndbok for forskningetikk og universitetet har dertil utviklet 10 bud for forskningsetikk.

Det forskningsetiske utvalget har fått en ny og selvstendig rolle. Det er opprettet en egen nemnd for studentfusk. Ingen former for fusk godtas. Ethvert fakultet må arbeide med forskningsetikken lokalt, sa han.

Uppsala-codex

Fra Sverige hadde vi fått astrofysiker og professor Bengt Gustafsson til å snakke om Rettigheter og ansvar. Han startet med å sitere en gammel setning (fra 1870), som han mente var like gyldig i dag: ”Tänka fritt er stort, at tänka rett er større”.

Sverige har ikke det samme regelverket på plass som Norge. Men de har Uppsala-codexen, en etisk codex som har betydd mye og som ble vedtatt for 25 år siden. Det spesielle med den er at den ble utviklet fra forskermiljøet selv, ikke tvunget på fra myndighetene side. Den tok også inn samfunnsperspektivet. Noe som gjorde at samfunsforskere var kritiske og mente at codexen begrenset forskningen.

Gustaffson pekte på viktigheten av vedvarende dialog om forskningsetikk i miljøene. Han mente at konkretisering gjennom case var veldig viktig. Han pekte på at enhver borger har rettigheter og plikter. Forskere har i tillegg forskningsetikken. En forsker må våge å forsøke se klart og rapportere hva man ser, være ærlige, bruke klarsyn. Videre er det viktig å vise omsorg for hverandre, ikke fare med sladder og være åpne om ulike forhold. Og som samfunnsborger og forsker har man en plikt til å gjøre godt.

Professoren pekte på at skrevne regler lett kan bli en ”sovepute”. At en forsker tenker – ”dette er det noe komiteene tar seg av”. Han påpekte at elementer som kollega-kvalitet, eksemplets makt og dialog betyr mer enn retningslinjer. Slike holdninger er nødvendig for å kunne endre forskerverdenen, avsluttet han.

Glassperlespill

Sekretariatssjef i Det Etiske Råd i Danmark, Berit Faber, hadde med seg et beger glassperler. – Dere kjenner vel boken til Herman Hesse, Glassperlespillet? spurte hun. – Jeg synes det er en god sammenligning med det ”spillet” forskerne noen ganger spiller: Hva er reglene, hvem spiller og hva blir resultatet? 
Faber snakket om Bioteknologiens utfordringer til forskningsetikken. Og hun snakket om biodemokrati som en trekant – bestående av økonomi, rettigheter og etikk. Hun stilte spørsmålet: Hva er forskningsetikkens rolle i dette? Hvordan operasjonalisere forskningsetikkens prinsipper i denne form for demokrati?

Hun pekte på etikken som en kontinuerlig prosess med mange aktører på banen og viktighet av dialog mellom aktørene, men undret seg på om det er slik at alle snakker, men få lytter?

Kritikk

Etter innleggene ble det åpnet opp for debatt. Noen kritiske innlegg kom. Blant annet ble det kommentert at retningslinjene var for instrumentelle. Hvor kunne man lese om forskningens ”ethos ”– å søke sannhet og kunnskap? Man forsøker å ta hensyn til så mye at noe av meningen blir borte, ble det sagt.

Vitenskapseden fikk kritikk av noen, men hadde også sine tilhengere. Akkurat på dette punktet hadde NENT ventet debatt.

Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi