Innledere:
Knut W. Ruyter, Forskningsetiske komiteer
Matthias Kaiser, Forskningsetiske komiteer
Ellen – Marie Forsberg, Forskningsetiske komiteer
Tor Norseth, Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI)
Bjørg Anne Rynning, Arbeidstilsynet
Signy Midtbø Riisnes, Statoil
Tore Tynes, Statens strålevern
Helge Kjuus, STAMI
Einar Thorsen, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus
Aud Nistov, Statoil


Vel førti personer var samlet – fra medisinsk forskningsmiljø, fra dykkersiden, fra forsvaret, fra industrien – for å nevne noen representanter. Målet var å diskutere hvordan man skal forstå, debattere og vurdere grad av risiko for arbeidstakere. Eksempelvis ble det tatt opp risiko i forhold til forskning som man blir spurt om å være med på og risiko ved farlige stoffer i miljøet.

Vurderingene skulle gjøres ved bruk av etiske verktøy. Derfor ble ulike etiske metoder gjennom gått; det ble gitt en innføring i begrepet etikk, det ble snakket om forholdet mellom risiko for personen og nytten for samfunnet. Knut W. Ruyter fra Forskningsetiske komiteer innførte uttrykket ”hvor ligger den forskningsetiske hunden begravet?” Altså, hvordan finne fram til det som oppfattes som forskningsetisk vanskelig, hvordan vekte de ulike risiki mot hverandre for å komme fram til et resultat man kan enes om?

Tor Norseth fra STAMI foreleste om Risikovurdering- vitenskap, etikk eller politikk? Han pekte på at risikovurderingen (risk assessment), som vanligvis regnes som vitenskapelig i forhold til den politiske og/eller etiske prosessen, som fører til risikobehandling (risk management), også bygger på et etisk og/eller politisk grunnlag. Første trinn i prosessen er å identifisere en eventuell helse- eller miljørisiko. Dette valget er et verdivalg (hazard identification).

Forskeren kan påvirke dette valget ved sin informasjon til andre, og politikere kan påvirke valget ved prioritering av midler til visse samfunnssektorer eller til utredning og forskning og derved styre et tilsynelatende verdivalg. Risikokarakteriseringen – vurdering av sannsynligheten for effekt som men følge av aktuell eller mulig eksponering – har på samme måte også etiske og politiske komponenter.

Det finnes ikke såkalte helsebaserte normer dersom man med helsebasert mener akseptabel eksponering som bare bygger på vurdering av helserisiko. Tilsvarende gjelder naturligvis for normer for påvirkning av naturmiljøet. Normer – eller om en vil akseptabel risiko – bygger på et sett av verdier som en selv mener er etisk riktige, eller som en gruppe er enige om er riktige. Dette forutsetter bruk – bevisst eller ubevisst – av etiske verktøy. Ikke alle er klare over dette

Ellen Marie Forsberg, filosof og doktorgradstipendiat i Forskningsetiske komiteer, snakket om etikk og verktøyene; etisk matrise og kasuistikk. – Å vurdere risiko er et etisk hensyn i seg selv, mente hun.

Matthias Kaiser Forskningsetiske komiteer, foreleste om føre-var prinsippet som etisk metode. En metode som benyttes mye ved vurdering av bioteknologi og andre nye teknologiske nyvinninger.

Helge Kjuus, STAMI, holdt innlegg om hvor forskjellig risikovurdering blir kommunisert når det gjelder indre miljø og ytre miljø. Han reflekterte over hvorfor: For eksempel at indre miljø ofte gjelder et lite antall arbeidstakere, selv om det kan være har høy grad av risiko for den enkelte. I motsetning til det ytre miljøet som ofte har liten grad av risiko, men kan gjelde mange personer hvis det først er alvorlig.

Han mener at det ofte kommuniseres dramatisk når det gjelder ytre miljø, for eksempel i media. Bare spor av et farlig stoff kan gi store oppslag. Når det gjelder hva som er skadelig for en arbeidstaker, må det ofte på bordet forskningsresultat og grundig dokumentasjon før man kan lese om faresignalene og før tiltak blir igangsatt.

Vektingen av verdien på skade inne kontra skaden i det ytre kan virke ganske urimelig. Kjus konkluderte med at det virker som om man lever i to verdener når det gjelder risikovurdering av indre og ytre miljø. Og han avsluttet med et utsagn sagt av en gammel tunnelarbeider: ”Vi pleide regne en mann pr. kilometer”.

Einar Thorsen, Haukeland Sykehus, snakket om dykking. Det ble gjort mye for å bedre forholdene etter mange skader i en periode fra femti-tallet fram til sent på åtti-tallet. Ingen dødsfall siden 1980 - årene.

1983: Det ble gjort epidemiologisk undersøkelse av forsøksdykkere

1993: Det ble gjort kjent forskningsresultat som viste sannsynlighet for helseskade, men neppe noe som påvirket livskvalitet.

2003: Studier ble offentliggjort som viste at langtidseffekter fra dykking kunne gi alvorlig helseskade

Foruten skader ved dypdykk, skjer det også ulykker/helseskade ved andre dykkoperasjoner:
- innaskjærsdykking
- ledsager i kammerbehandling
- sportsdykking (et dødsfall pr. 1000), 1 trykkfall - syk pr. 100 (halvparten av disse får senere nevrologisk lidelse)


Spørsmål: kan vi redusere langtidseffekt ved å redusere ytterlig skader ved akutt-dykking? Her er det faglig uenighet og det vanskeliggjør kommunikasjonen.

Både dag 1 og dag 2 ble det satt av tid til gruppearbeid og bruk av de ulike verktøy.

Bruk av ETISK MATRISE som metode

Case: Samlet ukentlig gjennomsnittlig arbeidstid. Er forslaget til ny arbeidslivslov etisk akseptabel?
Bjørg Anne Rynning, Arbeidstilsynet

Bruk av FØRE-VAR prinsippet som metode

Case: Kjemisk helserisiko og risiko for infertilitet Dyreforsøk har vist at etylenglycol kan gi fosterskader. Gravide skal ikke eksponeres for stoffet.  To yrkeshygienikere gir forskjellig svar. Hvordan skal man håndtere gravide i bedriften som jobber i nærheten av stoffet?
- Signy Midtbø Riisnes, Statoil

Case: Kreftrisiko ved arbeid og beboelse nær høyspentledninger. Er det skadelig å bo/arbeide i nærheten av kraftledning? Forskning gir svært usikre resultat – det eneste som viser noe støtte av teori om skade – er data om muligens økte tilfelle av Ett ekstra tilfelle pr. femte år. Hvordan håndtere denne usikkerheten for firmaet som skal flytte inn i nye lokaler ved en kraftledning?
–Tore Tynes, Statens strålevern

Bruk av KASUISTIKK som metode

Case: Beredskap og risiko: er det forskjell på arbeidsoppgaver som kan aksepteres i beredsskapssituasjoner og reelle arbeidssituasjoner? En del av sikkerhetstreningen på en stor industribedrift er bl.a. trening av røykdykkere. Dette gjøres ofte og er en tung fysisk øvelse. Det kan føre til belastningsskade, for eksempel kink i ryggen. Skal man akseptere dette – altså en skade, for å trene for en større livreddende operasjon? Del to av dette caset handlet om et forsøk som skulle gjøres på arbeidstakere i forhold til grad av strålingsfare fra fakkel i oljeindustrien.
- Aud Nistov, Statoil

Det ble beskrevet ytterligere to case under denne etiske metoden; vurdering av kreftrisiko på Falconbridge, nikkelbedrift og dypdykk.

De fire casene ble vurdert i forhold til hverandre ved bruk av kasuistikk.

Samlet konklusjon fra møtet:

Etiske verktøy kan brukes til hjelp i beslutninger, men det er viktig å ha godt faktagrunnlag. Metodene bør bli mer kjent i næringslivet.