En henrettet amerikansk fange ble i 1993 frosset ned og delt opp i 1871 millimetertynne skiver. Skivene ble avfotografert og blir nå brukt for å studere menneskets anatomi. I denne ukens utgave av Tidsskrift for den norske legeforening gjengis Rådet for legeetikks syn på hvorvidt det er etisk forsvarlig å bruke dette datasettet i forskning. 

Bruk kan forsvares

Rådet mener at det er etiske hensyn som både taler for og imot, men konkluderer med at bruk kan forsvares. Dette begrunnes med at ”datasettet har i ca. 15 år vært benyttet i utstrakt grad til forskning og undervisning, og det er fritt tilgjengelig mot en avgift. Materialet kan derfor oppfattes som en del av vår felles medisinske kunnskapsbase.”

Videre skriver leder for rådet, Trond Markestad, at ”Rådet kan ikke se at det å benytte seg av materialet behøver å bety at man signaliserer en aksepterende holdning til dødsstraff. Selv om vi mangler detaljkunnskap om grunnlaget for samtykket, mener Rådet at det kan legges stor vekt på at dette var frivillig fordi det ikke var noe å vinne på det for donator.”

Men Rådet for legeetikk mener også at forskere må være åpne om historien bak datasettet, diskutere dilemmaet og begrunne standpunkt i prosjektbeskrivelser og søknader til forskningsetiske komiteer.

Uttalelsen fra Rådet for legeetikk kommer etter en henvendelse fra forsker Erik Fosse ved Rikshospitalet.

NEMs vurdering


Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) mottok i fjor vår også en henvendelse fra Erik Fosse om etikken i bruk av dette datasettet. NEM diskuterte i sitt svarbrev momenter som talte for at det var etisk forsvarlig å bruke datasettet og momenter som talte imot. Siden omstendighetene rundt fangens samtykke til deltakelse er uklare, mente komiteen at det var vanskelig å trekke en bastant konklusjon.

NEMs vurdering av bruk av datasettet

Se også nyhet 11.8.08: Bruk av henrettede i medisinsk forskning, greit?