Frosset ned – kuttet opp

 Den amerikanske fangen Joseph Paul Jernigan ble 5. august 1993 henrettet med en giftsprøyte. Han hadde da donert kroppen sin til bruk i forskning.

Like etter døden inntraff, ble kroppen hans frosset ned og møysommelig delt opp i 1871 millimetertynne skiver på tvers . Disse ble satt sammen til et datasett som året etter ble gjort tilgjengelig Internett.

The Visible Human Project, som er et prosjekt i regi av USAs nasjonalbibliotek for medisinsk litteratur, har som siktemål å lage et komplett, anatomisk detaljert, tredimensjonal fremstilling av en vanlig mann- og kvinnekropp. I 1995 ble data fra en 59 år gammel kvinne som døde av hjerteinfarkt, også publisert. Det skal ha vært hennes mann som ønsket at hun skulle bli brukt på denne måten.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har mottatt en henvendelse fra Erik Fosse ved Rikshospitalet. En forskergruppe ved sykehuset har et større forskningsprosjekt om bruk av radarer i medisin der bruk av data fra The Visible Human Project er sentralt. Et doktorgradsprosjekt er også basert på dette.

Professor Erik Fosse, som er leder for den aktuelle avdelingen, har stanset kjøpet av datasettet og bedt om NEMs vurdering av om bruk av henrettede i medisinsk forskning. Spørsmålene som ble stilt komiteen var om forskere bør ha befatning med materiale som kommer fra henrettede? Og: er det i den aktuelle situasjonen avgitt et frivillig, informert samtykke?

Både ja og nei

Komiteen mener at det finnes etiske grunner til å avstå fra å kjøpe datamateriale fra The Visible Human Project, men komiteen understreker at dette ikke er en nødvendig etisk konklusjon. At den dødsdømte ønsket å donere kroppen sin til forskning, er forenelig med at kroppen ble brukt til dette datasettet, skriver komiteen i sitt svarbrev.

Når det gjelder spørsmålet om fritt, informert samtykke er det vanskelig å vite omstendighetene rundt Jernigans samtykke og om han var innforstått hva han samtykket til. En dødsdømt fange befinner seg i en ekstrem tvangssituasjon og det kan tenkes at vedkommende vil samtykke til hva som helst for å oppnå et ”siste ønske”. På den annen side har ikke fangen noe å tape da han allerede har tapt alt, nemlig livet.

I spørsmålet om bruk av henrettede i medisinsk forskning, er det argumenter som taler for ikke å kjøpe datasettet da dette kan oppfattes som en prinsipiell støtte til dødsstraff, spesielt siden det er sammenhang mellom dødsmåten og det aktuelle datasettet, skriver NEM. Henrettelse gir en sjelden anledning til kontroll med dødstidspunktet, noe som var viktig i prosjektet.

I brevet drøfter NEM ulike etiske sider ved saken og viser at hva man legger vekt på etisk sett, kan føre til ulike konklusjoner om det er riktig eller galt å bruke datasettet.

Komiteen lar det være opp til Rikshospitalet å avgjøre om det ønsker å bruke datasettet.