«Spesielt vil utvalget fremheve mangelen på retningslinjer og lovregulering for etterreformatorisk tid», skriver Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) i sitt innspill til Klima- og Miljødepartementet. Utvalget viser her til at menneskelige levninger fra førreformatorisk tid (før 1537) er fredet, mens etterreformatorisk materiale bare er vernet i enkelte særtilfeller:

«Arbeidet med den nye stortingsmeldingen trekker fram flere nye utfordringer som berører kulturminner, slik som urbanisering og demografiske endringer. Til tross for at skjelettmateriale fra etterreformatorisk tid har et stort potensial for å belyse de samfunnsmessige endringene som følge av urbanisering, industrialisering og demografiske endringer i nyere historisk tid, står dette kildematerialet så godt som uten noen form for vern. De fleste graver og menneskelige levninger yngre enn 1537, som ikke er på Svalbard, er kategorier av arkeologiske kulturminner som i dag har et ufullstendig lovmessig vern etter norsk rett.»

Utvalget tar også særlig opp utfordringer knyttet til krigsgraver som ikke tømmes godt nok, og tradisjonelt frosne og fredete graver på Svalbard som tiner på grunn av klimaendringer.

Vanskelig å sikre etisk forsvarlig forvaltning

Skjelettutvalget er en del av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Utvalget ble opprettet i 2008 av Utdannings- og Forskningsdepartementet etter forslag fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) og kollegiet ved Universitetet i Oslo. Behovet for et slikt uavhengig utvalg ble tydelig under diskusjoner omkring håndteringen av samiske levninger oppbevart i samlinger ved UiO. (Les mer om utvalgets historie her.)

Utvalget tar stilling til etiske sider ved forskning der kildematerialet omfatter menneskelige levninger som oppbevares ved offentlige museer og samlinger, eller som vil fremkomme ved fremtidige arkeologiske og andre undersøkelser. Ifølge utvalget fører hullene i dagens regelverk til at det er vanskelig å sikre en etisk forsvarlig forvaltning av menneskelige levninger. Utvalget kommer derfor med en klar oppfordring:

«En ny stortingsmelding for kulturminnepolitikken mot 2030, sammen med nye strukturer i kulturminneforvaltningen, er en gylden mulighet for å adressere disse manglene.»

Les også Skjelettutvalgets Veileder ved funn av menneskelige levninger
Les mer i Forskningsetisk bibliotek.