Det skriver Helene Ingierd og Ingrid Torp i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i Aftenposten. Ingierd og Torp er med i arbeidsgruppen til forskningsprosjektet RINO – Research integrity in Norway, og kommenterer på bakgrunn av funnene i siste rapport fra prosjektet "Diskutabel forskningspraksis: holdninger og handlinger".

Rapporten bygger på en landsomfattende spørreundersøkelse, som blant annet tar opp visse såkalt diskutable forskningspraksiser, som gaveforfatterskap. Den finner at 40 prosent av forskerne sier de har gjort noe forskningsetisk diskutabelt de siste tre årene. 

"Funnene betyr ikke at et stort antall forskere lukker øynene for forskningsetikken. Det er viktig å holde fast ved at et flertall både anser de diskutable praksisene som «svært problematiske» og sier de aldri har begått en eneste en av dem", skriver Ingierd og Torp. 

De forklarer funnene med usikkerhet knyttet til hvor noen av de forskningsetiske grensene går, og viser til at første RINO-rapport fant at nær 40 prosent av forskerne aldri har vært på kurs i forskningsetikk. Bare halvparten sier de har god kjennskap til forskningsetiske retningslinjer.

Dessuten er noen av grensene også diskutable, og de må derfor diskuteres løpende.

I tillegg, skriver de "må vi kritisk vurdere om normene som er uttrykt i våre forskningsetiske retningslinjer, er rimelige gitt de betingelsene forskere i dag er underlagt". 

"For eksempel bør vi diskutere om enkelte av kravene til forfatterskap er for rigide i en arbeidshverdag preget av nye samarbeidsformer."

Les hele kommentaren på Aftenposten.no.