Les hele referatet fra møtet her (pdf)

– Vi skal ta for oss to grunnleggende temaer innen forskningsetikk: Organisering av det forskningsetiske arbeidet, og ivaretakelse av institusjonenes ansvar for opplæring. Og i dette forumet vil vi ha spesielt fokus på lederansvaret, sa Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene under innledningen til Lederforum for forskningsetikk.

Det er første gang et slikt forum arrangeres, og målet var erfaringsutveksling blant ledere i forskningsinstitusjoner. Engh viste til den første rapporten i den landsomfattende RINO-undersøkelsen (Research Integrity in Norway) som ble presentert før sommeren. Her kom det blant annet frem at mer enn 40 prosent av norske forskere sier de aldri har fått opplæring i forskningsetikk.

– Det kan synes som om norske forskere i hvert fall ikke har blitt overbelastet med opplæring i forskningsetikk. Noen av disse tallene var overraskende for oss, sa Engh.

Prorektor Margareth Hagen ved UiB, rektor Berit Rokne ved HVL, daglig leder Tone Fløtten i Fafo og seniorrådgiver og jurist Jostein Greve ved FHI var invitert for å dele sine erfaringer.

Forankret på topp

Hagen leder også UiBs redelighetsutvalg, og påpekte at det kan være en utfordring å fylle begge roller.

– Jeg er blant de som har vært litt skeptisk til at prorektor skal lede dette utvalget. Dette spørsmålet tar vi opp med jevne mellomrom, for å sikre habiliteten. Blir det for nært, trer jeg ut. Man kan også tenke seg at prorektor eller andre i ledelsen vil være opptatt av å beskytte omdømmet til institusjonen og derfor kan mistenkes for å ville legge lokk på sakene. Jeg har ikke opplevd det, men det er en situasjon som kan oppstå.

Men ifølge Hagen har organiseringen også klare fordeler.

– Overblikket og autoriteten som ligger i prorektorrollen gjør at man kan ta grep og implementere vedtak, noe som gjør utvalget sterkere enn det ellers ville vært. Prorektor leder også forskningsavdelingen ved UiB, som har ansvar for forskerutdanningen. Det å forankre dette på topp i universitetet viser at vi tar problemstillingene som kommer opp, på alvor.

Tone Fløtten fortalte at Fafo har noen særlige utfordringer ettersom de jobber med oppdragsforskning, men at prinsippene for å drive med god forskning likevel er de samme for Fafo-forskere som for andre. Hun trakk frem kvalitetssikring som et vesentlig grep for å forebygge dårlig forskningspraksis.

– Det er umulig å snakke om etikk uten å snakke med kvalitetssikringsrutiner og varsling. Vi har veldig spesifikke rutiner: Alle våre produkter skal gjennom en intern kvalitetssikring. Jeg tror vi gjennom denne strenge kvalitetssikringsrutinen forebygger en god del.

Sensitivt tema

Flere av innlederne påpekte at dette med varsling er en utfordring, ettersom forskningsetiske overtramp er et sensitivt tema og forskere gjerne jobber tett på hverandre. Engh spurte om institusjonene hadde vurdert å ha en ombudsmannsordning for å sikre et lavterskeltilbud for å melde en bekymring, men Rokne mener det ikke er nødvendig så lenge institusjonen allerede har gode rutiner for å håndtere henvendelser.
– Skulle det vært en ombudsordning, ville det være for å kunne møte en nøytral part – for å bringe noe til torgs som du ikke opplevde at andre kunne ta imot. Hvis man som institusjon er klar på hva som er akseptabelt og ikke, og bygger en kultur for det, så bør det fungere.
Innlederne hadde eksempler på hvordan de bygger kultur gjennom utdanning, men også gjennom faste frokostseminarer og årlige fagdager, og gjennom løpende diskusjoner på ulike arenaer.
Ved FHI er det flere enn etikkutvalget som bidrar til diskusjonene, påpekte Jostein Greve.
– Forsknings- og helseanalyseutvalget ved FHI arbeider med kvalitet i forskningen og har tatt opp gode diskusjoner som også dreier seg om forskningsetikk, som bruk av statistikk, p-hacking osv. Jeg er ikke sikker på at de som har vært med på disse diskusjonene vil si at de har fått opplæring i forskningsetikk, men det er diskusjoner som går hos oss.

Rom for diskusjon

Innlederne viste også at åpenhet og takhøyde er vesentlig for de gode forskningsetiske diskusjonene. Ved FHI diskuteres blant annet forskningsetiske normer, fortalte Jostein Greve.
– Det er ikke alltid alle er enige om hvordan normer og retningslinjer skal tolkes. For eksempel er synet på publisering og medforfatterskap litt avhengig av historikk og fagkultur. Selv om alle sier Vancouver, mener de ulike ting med det. De som jobber med samfunnsvitenskap og humaniora er veldig opptatt av at man som medforfatter skal skrive, medisinerne mener det er nok å bidra med critical review. Vi har mye faglig debatt.

Lederforum for forskningsetikk vil følges opp med et tilsvarende forum i år.