I 2017 lanserte All European Academies (ALLEA) en revidert utgave av European Code of Conduct for Research Integrity. ALLEA er en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier etablert i 1994, og dokumentet ble utgitt første gang i 2011. Retningslinjene er en viktig ressurs for arbeidet med forskningsintegritet i Europa, og de er tilrettelagt på norsk av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD).

I Norge er arbeidet med forskningsetikk regulert i forskningsetikkloven (2017), mens innholdet i forskningsetikken er forankret i fagmiljøene og nedfelt i retningslinjer for ulike fagområder. Her spiller de nasjonale forskningsetiske komiteene (NEM, NENT og NESH) en viktig rådgivende rolle, mens det nasjonale Granskingsutvalget har ansvar for behandling av saker om uredelighet. I tillegg er medisinsk og helsefaglig forskning regulert i helseforskningsloven og andre særlover på området. Fordi fagområdene er forskjellige, og reguleringen av forskningsetikken varierer på ulike områder, kan det imidlertid være utfordringer knyttet til tverrfaglighet og internasjonalt samarbeid. Derfor har FEK fått i oppdrag av KD å utarbeide felles forskningsetiske retningslinjer.

Situasjonen i Norge er ikke unik, og arbeidet med forskningsetikk varierer på tvers av landegrensene. For eksempel viste en rapport fra NordForsk (2014) at systemene i de fem nordiske landene var helt forskjellige. Situasjonen i Europa er også sammensatt, og i 2011 lanserte ALLEA og European Science Foundation (ESF) den første utgave av The European Code of Conduct for Research Integrity som et felles rammeverk. Systemene er enda mer mangfoldige på globalt nivå, så det finnes flere initiativer til internasjonal harmonisering, og ALLEAs europeiske retningslinjer knytter an til denne globale utviklingen. Internasjonalt skjer det også en begrepsmessig forskyvning hvor forskningsetikken underordnes et forvaltningsmessig begrep om forskningsintegritet.

I 2017 lanserte altså ALLEA en ny utgave av The European Code of Conduct for Research Integrity. Disse retningslinjene er nå innlemmet i Horizon2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Article 34 Ethics and Research Integrity). Søknader om midler fra EU må derfor dekke både forskningsetikk, i fagspesifikk forstand, og forskningsintegritet, slik det er formulert i ALLEAs retningslinjer. I Norge legger både Forskningsrådet og de regionale helseforetakene ALLEAs retningslinjer til grunn for forskningsvirksomheten de finansierer.

ALLEA-dokumentet blir oversatt til alle medlemslandenes språk. Ettersom Norge ikke er medlem i Den europeiske unionen, har FEK bistått i arbeidet med en norsk oversettelse. De europeiske retningslinjene for forskningsintegritet supplerer altså den norske lovgivningen og de forskningsetiske retningslinjene på ulike områder. ALLEAs retningslinjer er spesielt relevante for prosjekter som er tverrfaglige og internasjonale.

På norsk er begrepet «forskningsintegritet» (research integrity) lite brukt, og det kan oppstå uklarheter knyttet til oversettelsen av begrepet. I Norge har vi en tradisjon og et system for «forskningsetikk» (research ethics), supplert med et system for granskning av «uredelighet» (research misconduct). ALLEAs begrep om «forskningsintegritet» omfatte begge deler. Her er det ikke primært snakk om at forskeren har integritet i etisk forstand, men snarere om praksiser og systemer som skal sikre integriteten i forskningen.

Her finner du retningslinjene:

Andre ressurser om forskningsintegritet:

 Se også Research Integrity in Norway (RINO):