Statistikklovutvalget ble nedsatt for å gjennomgå og foreslå endringer i den norske statistikklovgivningen. Bakgrunnen for oppdraget var «de omfattende endringene som har funnet sted i rammeverket for norsk statistikkproduksjon». I mandatet fremgår det også at utvalget skal ivareta føringer som følger av internasjonalt samarbeid, og «særlig når det gjelder SSBs faglige uavhengighet».

I mars ble utredningen overlevert Finansdepartementet (NOU 2018:07 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå). Og faglig uavhengighet er sentralt allerede i sammendraget:

«Utvalget anbefaler en rekke tiltak i form av en ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå. (...) Den hegner om et fortsatt sentralisert og godt samordnet system og legger til rette for en demokratisk forankret, men faglig uavhengig statistikkproduksjon, med høy kvalitet i utvikling, utarbeidelse og formidling av statistikk.»

Blant forslagene er bedre tilrettelegging for deling av data, klarere styringslinjer og avklaring av faglig uavhengighet. Det siste punktet har vært sentralt i den senere tids debatt om SSB, og utvalget skriver:

«Faglige hensyn må være avgjørende i statistikkproduksjonen, herunder valg av datagrunnlag og metoder samt når og hvordan resultatene formidles. Det samme gjelder andre oppgaver, som forskning og analyse. Statistisk sentralbyrå og de andre statistikkprodusentene må derfor sikres
den nødvendige faglige uavhengighet.»

Må hindre manipulasjon

Behovet utdypes ytterligere:

«Statistikkens rolle i å definere og avgrense samfunnet er en viktig grunn til at den offisielle statistikken bør underlegges demokratisk kontroll. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at definisjonsmakten er blitt brukt som redskap i politiske konflikter. Ikke desto mindre er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at det som skal regnes som offisiell statistikk, og slik være en del av den offisielle beskrivelsen av et land, må avgjøres gjennom demokratiske prosesser. Selve utarbeidelsen av statistikken bør imidlertid være faglig uavhengig, for å hindre at statistikkens innhold manipuleres etter det som er politisk hensiktsmessig.»
(...)
«Det kan argumenteres for faglig uavhengighet i statistikkproduksjonen langs to spor. For det første skal uavhengigheten gi trygghet for at opplysninger innhentet til statistikkformål, ikke brukes til kontroll eller inngrep mot privatpersoner eller bedrifter. (...) Men et annet argument ble etter hvert stadig viktigere. Den tallfestede statistikken fikk i annen halvdel av 1800-tallet preg av å være en kvantitativ vitenskap for å beskrive ulike samfunnsforhold. Statistikken kunne dermed i økende grad hente sin legitimitet gjennom å vise til at den bygget på anerkjente vitenskapelige prinsipper, og dermed måtte den være faglig uavhengig. Denne uavhengigheten har to sider. For det første gjelder det innad i statsforvaltningen, hvor statistikken danner grunnlag for utforming av politikk på mange ulike områder. Det krever at resten av forvaltningen har tiltro til at statistikken holder høy nok kvalitet, og det krever igjen at statistikkprodusentene gis frihet til å utøve et best mulig faglig skjønn. For det andre har statistikk vært grunnlag for det offentlige ordskiftet om ulike samfunnsforhold; da er det viktig å være trygg på at myndighetene ikke kan påvirke statistikken, hverken på politisk eller administrativt nivå.»

Varierende grad av frihet

Utvalget viser til etiske retningslinjer fra International Statistical Institute, som blant annet understreker prinsippet om å etterstrebe objektivitet i valg av metode og ved formidling av resultater. Videre skriver utvalget:

«Også de etiske retningslinjene fra American Statistical Association (ASA) vektlegger faglig uavhengighet, og her stilles i tillegg opp forventninger til at myndigheter og foretak som produserer statistikk, gir statistikerne nødvendig faglig uavhengighet.

Dette har en parallell i de forskningsetiske retningslinjene fra de nasjonale forskningsetiske komiteene. Her legges det vekt på at forskere må ha faglig frihet, og at forskningen må være uavhengig. Retningslinjene viser i den forbindelse til at akademisk frihet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven, hvor § 1-5 slår fast at universiteter og høyskoler ikke kan gis pålegg eller instrukser om innholdet i forskningen. Samtidig nyanseres disse retningslinjene noe, avhengig av forskningens art, og det vises til at det er varierende grad av frihet i henholdsvis grunnleggende forskning, anvendt forskning og oppdragsforskning. Retningslinjene henviser i den forbindelse til Kunnskapsdepartementets Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. I avtalen heter det at: 'Prinsippene om akademisk frihet skal legges til grunn innenfor rammene av det som er avtalt om emne og metode i denne avtalen. Det innebærer at oppdragsgiver kan fastsette emne og metode, men ikke pålegge at forskningsprosjektet fører frem til en bestemt konklusjon.'»

Du kan lese hele NOUen her.