Hvordan står det til med integriteten i forskning i Norge? Hvilke holdninger finnes og hvor utbredt er brudd på god forskningsetikk? Det er blant spørsmålene forskerne bak RINO-prosjektet (Research Integrity in Norway) ønsker svar på. Denne uken sendes spørreskjemaer ut til nesten 30 000 forskere over hele landet. Svarene vil kunne gi et godt innblikk i de forskningsetiske utfordringene forskere i dag møter.

Leder for prosjektet, professor Matthias Kaiser (UiB), påpeker at det er svært lenge siden en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført.
- I 1997 publiserte vi den første og til nå siste tilsvarende landsomfattende undersøkelsen i Norge, som også dekket flere fagområder. Da trengte vi et datagrunnlag for å innse at fusk og uredelighet skjer også i norsk forskning, en het potet i offentlig debatt den gangen.

Fem prosent av respondentene oppga den gang at de selv hadde utført uredelig eller diskutabel forskning (se studien).

Hver tredje forsker vedgår tvilsom praksis

I mellomtiden har det skjedd mye på feltet, påpeker Kaiser. Han viser til at presset på forskerne til å konkurrere på høyt nivå, har økt merkbart.

- Vi publiserer mer enn noensinne, men ikke alt kan reproduseres. Internasjonalt må mange bidrag trekkes tilbake og kvaliteten er til tider tvilsom. Etikk-komiteer forteller om mange konflikter, eksempelvis knyttet til datahåndtering eller uenighet om forfatterskap. Hvor er vi nå i forhold til forskningsetisk praksis? Hvilke utfordringer står vi overfor, individuelt og institusjonelt? Og hva kan vi gjøre for å fremme god praksis? Dette er hva vi ønsker å undersøke.

En mye omtalt internasjonal metastudie av Daniele Fanelli finner at hver tredje forsker vedgår å ha deltatt i såkalt diskutable forskningspraksiser. Også denne type praksiser inngå i spørreundersøkelsen som nå sendes ut (se prosjektets nettside for mer informasjon).

Skal følges opp kvalitativt

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). 

Sekretariatsleder Helene Ingierd i FEK er del av prosjektets arbeidsgruppe. Hun ser et åpenbart behov for mer kunnskap. 

- De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er en rådgivende instans på feltet forskningsetikk, vi skal også formidle kunnskap. For å kunne utøve denne rollen på best mulig måte, trenger vi et kunnskapsgrunnlag, sier Helene Ingierd, sekretariatsleder i FEK.

De første resultatene fra undersøkelsen skal etter planen være klare i april. Siden vil den kvantitative undersøkelsen følges opp kvalitativt.

- Når vi har gode kvantitative data fra spørreundersøkelsen, må vi gå mer i dybden og finne frem til mekanismer som hemmer og fremmer forskningsetikk ved våre forskningsinstitusjoner. Her trenger vi forskernes egne innsikter og bidrag, derfor fortsetter vi med kvalitative studier, med intervjuer og fokusgrupper, sier Matthias Kaiser.

Han understreker at det endelige målet er å finne frem til de gode løsningene.

- Vår undersøkelse er ikke ute etter skittentøysvask eller skandaler – vi vil fremme god etikk og bedre forskning!

Les mer på www.uib.no/rino