- Forskningsetikken er den samme for forskning på internett som ellers, påpekte Elisabeth Staksrud, komitéleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Hun fortalte om bakgrunnen for arbeidet med komiteens nye forskningsetiske veileder for internettforskning under fremleggelsen på Forskningsetisk forum forrige uke.

- Likevel har vi sett at forskning på dette feltet har noen spesifikke utfordringer som ikke er så enkle å adressere med våre overordnete forskningsetiske retningslinjer. Derfor har komiteen, den forrige og den nåværende, laget denne veilederen.

Staksrud viste til fire faktorer som anses som særlig viktige ved vurdering av forskning på internett (se faktaboks).

- Forskere bør vurdere ytringens offentlighet, informasjonens sensitivitet, de berørtes sårbarhet og forskningens interaksjon og konsekvenser.

Forskningsetiske refleksjoner knyttet til disse fire punktene utgjør hoveddelen av veilederen. I tillegg diskuteres deling av data, åpne data og stordata.

Er internett et torg?

I forskning på mennesker er hovedregelen at man skal innhente et såkalt informert samtykke fra dem man forsker på, forklarte Staksrud, men viste til at det finnes noen unntak, for eksempel dersom man gjør observasjoner på et åpent torg.
- Men hva er internett, er det et torg? Spurte Staksrud.

Hun fortalte at hun gjennom egen forskning om barn på nett flere ganger har fått høre: - Hvis jeg skal si noe offentlig, går jeg på Facebook. Hvis jeg skal si noe privat, går jeg på Twitter.

Det er altså ikke alltid slik at en ytring er ment for offentligheten, selv om den er tilgjengelig for alle. Der kommer blant annet informasjonens sensitivitet inn.
- Internett kan kanskje minne mer om en kafé, enn et torg. Du kan ikke som forsker uten videre overhøre og referere fra samtaler på en kafé, sa Staksrud.

Så er det også en særlig utfordring med informert samtykke fra informanter på nett: Hvordan vet du hvem folk er, og om det er ok å snakke med dem?
- Det å vektlegge metoder for å kvalifisere det informerte samtykket, er viktig. Det er også kjempevanskelig, påpekte Staksrud.

Kan spore informasjon tilbake

Bruk av sitater fra internett kan også skape utfordringer, noe NESH har erfart i gjennom behandling av enkeltsaker. Informanter som ikke visste at de ble forsket på, har påpekt at om du oversetter et direkte sitat tilbake fra en engelsk forskningsartikkel og deretter googler det, er det lett å finne tilbake til informanten. Det var ikke mulig før internett, sa Staksrud.
- Forskere må være forberedt på at informanter kommer til å se dem i kortene på en helt annen måte enn før.

Veilederen har ingen fasitsvar. Målet til komiteen er at den skal bidra til å utvikle forskningsetisk skjønn, avklare etiske dilemmaer og fremme god vitenskapelig praksis.
- Veilederen skal utdype hvordan man kan reflektere. Den er også et levende dokument, understreket Staksrud, med henvisning til at komiteen gjerne tar imot innspill i det videre løpende arbeidet.

Mye brukt internasjonalt

Arbeidet med å oppdatere de tidligere Etiske retningslinjer for forskning på Internett har vært en lang prosess. Sekretariatsleder i NESH Vidar Enebakk forklarer at det har vært nødvendig for å sikre både faglig og demokratisk forankring. For å ivareta det siste, har veilederen vært på høring.
- Det har vært veldig viktig for oss å forankre arbeidet i forskning på feltet, og vi fikk mange gode innspill i høringsrunden. I tillegg vet vi at NESHs retningslinjer er mye brukt i andre land, og det stiller også krav til arbeidet.