Undersøkelsen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet.

Fremleggelsen strømmes nå: https://livestream.com/accounts/3722443/events/8248759

Hovedfunnene i rapporten kan oppsummeres som følger: 

  • Vi finner en høy grad av normkonsensus rundt FFP-spørsmål (FFP står for Forfalskning, Fabrikkering, Plagiering). Det klare flertallet oppfatter slike praksiser som svært problematiske.
  • Jo mer alvorlig en praksis blir vurdert til å være, jo mindre vanlig er det at man enten har observert kollegaer delta i den eller at man har deltatt i den selv.
  • Også når det gjelder diskutable forskningspraksiser (forkortet QRP fra questionnable research practices) råder det – med noen få unntak – normkonsensus, men ikke i like høy grad som for FFP. En noe høyere prosentandel oppfatter QRP som lite problematiske eller som uproblematiske.
  • En rangering ut fra gjennomsnittlig vurdert alvorlighetsgrad avdekker et klart hierarki, der forfalskning, fabrikasjon og plagiering vurderes som mest alvorlig, og strategisk sitering og strategisk oppdeling av publisering (salamisering) som minst alvorlig.
  • En sammenligning avdekker noen, men ikke store forskjeller mellom disiplinene. Variasjonen i vurderinger internt i disiplinene er klart større enn variasjonen mellom disiplinene.
  • Et flertall rapporterer om ingen opplæring i forskningsetikk, eller kun én dags opplæring eller mindre. Samtidig er det er kun et svært lite mindretall som oppgir ikke å ha noe kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og om prinsipper for rettmessig forfatterskap.
  • Det er relativt lite kunnskap om hvilke rutiner som skal følges for å rapportere mulig uredelighet.

Last ned hele rapporten: RINO delrapport 1 2018.pdf

Les mer på prosjektets hjemmeside: https://www.uib.no/rino