– Mange kan være enige om at det er et mål å ha åpen tilgang til forskning og forskningsdata, men det er strid om forskersamfunnet, og ikke minst publiseringskanalene, er klare for det, sier Engh.

Diskusjonen har rokket ved flere av forskernes grunnprinsipper – som akademisk frihet, og streben etter kvalitet i forskningen.

– En utfordring med Plan S er også at mange føler den har blitt tredd nedover hodet på dem. De har ikke fått bidra i prosessen. Nå har det kommet en prosess med veileder for implementering av planen, og der vil i hvert fall vi bidra inn. Dermed fortsetter debatten inn i 2019.

Åpen tilgang har stått høyt på agendaen, også hos komiteene. Open Science, eller åpen vitenskap, har vært et av deres faglig prioriterte temaer i 2018.

– Under årskonferansen i mars diskuterte komiteene forskningsetiske utfordringer ved åpen vitenskap, ettersom vi så at dette var en side ved debatten som i begrenset grad var belyst, sier Engh.

40 prosent har ikke hatt undervisning i forskningsetikk

Når han skal oppsummere året med forskningsetiske briller, trekker Engh også frem RINO-prosjektet, der De nasjonale forskningsetiske komiteene i samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet blant annet undersøker holdninger til og forekomst av forskningsetiske overtramp blant forskere i Norge.

– For å ha et faktagrunnlag å basere våre prioriteringer på, har vi vært avhengige av å innhente et nytt kunnskapsgrunnlag, forklarer Engh, og viser til at det er nesten 30 år siden forrige nasjonale undersøkelse av forskningsetikk som også gikk på tvers av fagområder.

Første delrapport fra RINO-prosjektet ble lagt frem før sommeren. Her kom det blant annet fram at nesten 40 prosent av norske forskere ikke har deltatt på kurs eller undervisning i forskningsetikk.

– Det tallet var overraskende, og det viser at både vi og institusjonene har en jobb å gjøre fremover. Over nyttår legges den andre delrapporten fra RINO-prosjektet frem, og da får vi forhåpentlig flere svar på hvor tiltakene bør settes inn i første omgang.

Finansiering påvirker forskningsetikken

For 2019 har komiteene valgt forskningsfinansiering og Big Data som faglig prioriterte temaer. Engh mener det er temaer i tiden.

– All forskningsfinansiering har innvirkning på forskningsetikken. I langtidsplanen for forskning og høyrere utdanning vektlegges blant annet samarbeid mellom forskere og næringsliv, og forskning som del av innovasjonsprosesser. Når stadig mer av forskningen skal skapes gjennom slike samarbeid, kan det være utfordrende å kombinere det med åpenhet, og det kan oppstå flere interessekonflikter, påpeker Engh.

Arbeidet med Big Data skal munne ut i en rapport som blant annet drøfter forskningsetiske utfordringer ved bruk av offentlige data i forskningsprosjekter, samt rettigheter til data på dette området.

Et globalt anliggende

Komiteenes valg av temaer gjenspeiler tydelig hvordan forskning og forskningsetikk i stadig økende grad er et globalt anliggende. I 2019 skal De nasjonale forskningsetiske komiteene også fullføre arbeidet med å oversette The European Code of Conduct for Research Integrity, utarbeidet av ALLEA (All European Academies).

– Felles forskningsetiske retningslinjer har vært etterlyst fra flere kanter. For å møte dette behovet har vi tatt på oss å oversette disse felleseuropeiske retningslinjene og sette dem inn i en norsk kontekst.

ALLEAs retningslinjer for forskningsintegritet er allerede innarbeidet i H2020-systemet, og dermed er det disse prinsippene forskere må forholde seg til når de søker midler her.

– ALLEA er tydelige på at retningslinjene skal tilpasses nasjonale forhold. Vi håper vårt arbeid med oversettelse og tilrettelegging gjør den norske utgaven så tilgjengelig som mulig. Ved å sette dem i en kontekst ønsker vi også å forklare hvilken plass disse retningslinjene bør ha i vårt forskningsetiske system, der vi allerede har gode fagspesifikke retningslinjer. Dette er et arbeid EU følger med interesse.