Søndag åpner den femte World Conference on Research Integrity (WCRI) i Amsterdam. 600 delegater er ventet. Den første konferansen ble avholdt i Lisboa i 2007 og ble arrangert av European Science Foundation (ESF) og US Office of Research Integrity (ORI). Et mål for konferansen den gang var, ifølge den oppsummerende rapporten, å bringe dialogen om integritet i forskning videre.

Fundamentale prinsipper

Årets tema er åpenhet og ansvarlighet (transparency and accountability). Et tema tidsskriftet The Lancet bifaller.

«Åpenhet og ansvarlighet er de fundamentale prinsippene for integritet i forskning», skriver tidsskriftredaksjonen, men påpeker at prinsippene bør gjelde flere enn forskere:

«Det vi også trenger (…), er åpenhet om politikken til alle som er involvert i forskning – institusjoner, finansieringspartnere og tidsskrifter (…). Ansvarligheten må deles av alle.»

I artikkelen peker The Lancet på at noen av utfordringene som ble diskutert under forrige WCRI (Rio, 2015), fortsatt er meget aktuelle: «Forskersamfunnet blir stadig mer kompetitivt og mindre motstandsdyktig», og politiske beslutninger gir grunn til bekymring, ifølge artikkelen.

Mange forskere i Storbritannia er for eksempel bekymret for tilgangen på EU-midler etter «Brexit».

Amsterdam Agenda

Et konkret mål for årets konferanse er å utvikle «the Amsterdam Agenda for Promoting Transparency and Accountability», ifølge co-chair for arrangementet, professor Lex Bouter ved Vrije Universiteit i Amsterdam. Han skriver i European Science Editing at dette skal bli «en handlingsorientert ensides uttalelse, som skal skape økt oppmerksomhet om det presserende behovet for å bekjempe tvilsom forskningspraksis».

Bouter mener, i likhet med Lancet, at kampen om forskningsmidler er en viktig faktor i arbeidet med å fremme god forskningsskikk. Han viser til at det i Nederland nå er under ti prosent av forskningssøknadene som får tilskudd.

«Det kan være en sterk driver til å kutte hjørner med sikte på å få arbeidet ditt til å se mer spektakulært ut. Utover det å øke budsjettene, noe som sannsynligvis ikke vil skje, er en reduksjon i antall forskere et alternativ vi kan bli nødt til å ta på alvor» skriver Bouter.

Kan hende enda viktigere, mener Bouter, er å arbeide for å redusere mengden bortkastet forskning - forskning som for eksempel på grunn av dårlig metodevalg eller manglende publisering av resultater, gir dårlig valuta for pengene. Dette blir også et gjennomgående tema under Amsterdam-konferansen. Bouter mener strengere kvalitetskrav kan føre til at færre prosjekter får finansiering. 

«Veien videre ser ut til å være mer kritisk gjennomgang av forskningsspørsmålenes relevans og forskningsmetodenes kvalitet. Når et prosjekt har fått finansiering er det avgjørende med full åpenhet om alle aspekter ved det, inkludert fullstendig rapportering av resultatene. Det vil innebære tregere forskning og dyrere prosjekter. Følgelig vil færre prosjekter kunne få støtte med de samme budsjettene.»

Du finner hele programmet for verdenskonferansen her.