Den nye «Lov om organisering av forskningsetisk arbeid» bringer med seg en rekke endringer.

– Institusjonene får et langt tydeligere og konkret ansvar for håndtering av forskningsetiske spørsmål, og for å spre kompetanse innen forskningsetikk. Det er utmerket, sier Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Ansvaret er utdypet som følger:

  • Forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
  • Institusjonene skal «behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer».
  • De skal ha et redelighetsutvalg.

Ønsker fellesutvalg

Mange institusjoner har allerede forskningsetiske utvalg som kan ta denne rollen, mens andre må opprette et nytt organ.

Daglig leder ved Fafo, Tone Fløtten, forteller at instituttet er i dialog med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), med tanke på et felles redelighetsutvalg for instituttsektoren.

– Jeg tror ikke det ville være hensiktsmessig for oss å ha et eget redelighetsutvalg. Det blir for snevert. De ville kanskje få en sak hvert tiende år. Vi er derimot i ferd med å formulere statutter for et forskningsetisk utvalg, nå som den nye loven er på plass. Det vil kunne jobbe med forskningsetikk i bredere forstand.

Når det gjelder opplæring i forskningsetikk, har instituttet allerede mange arenaer for dette.

– For det første skjer det hele tiden opplæring i forskningsetikk på de enkelte forskningsprosjektene. Vi kommer borti svært mange ulike problemstillinger, blant annet som følge av at vi driver med oppdragsforskning, vi forsker på sårbare grupper, og i utlandet. Forskningsetikk inngår i både nybegynnerkurs og prosjektlederkurs, i tillegg har vi et årlig etikkseminar med temaer som er relevante for oss, sier Fløtten.

Seniorrådgiver Kristine Langerød ved Høgskolen i Sørøst-Norge forteller at deres institusjon er i gang med å etablere et redelighetsutvalg. Både denne saken og planen for videre opplæring i forskningsetikk, skal styrebehandles i løpet av juni.

– Kort fortalt er planen å bruke eksisterende rutiner og fora (bruk av emneplan, metodeopplæring, nettsider, rapporteringsrutiner etc.) til å øke fokus på forskningsetikk blant de tre rollene student, forsker/underviser og administrasjonen ved HSN, sier Langerød.

Egen etikkportal

Forskningsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet Pål Vegar Storeheier forteller at de allerede har et Forskningsetisk utvalg. 

– Dette utvalget møtes jevnlig for å vurdere konkrete saker der det er mistanke om en eller annen form for uredelighet i forskning.

Universitetet jobber også aktivt med opplæring og forebygging.

– Forskningsetikk er innebygd i alle studieløpene til våre studenter. På ph.d.-nivå tar våre ph.d.-studenter det lovpålagte omfanget av emner i forskningsetikk. Disse er ofte forankret og tilpasset det enkelte fagmiljøet. Vi har i tillegg etablert et akademi for «transferable skills», der det jobbes med at også kildebruk blir en del av tilbudet.

Storeheier forteller at kurs i forskerveiledning også nylig har blitt obligatorisk for alle veiledere (master og ph.d.).

– Alle våre veiledere skal ha tatt dette innen 2020. I kurset inngår også forskningsetikk. Det er krav om oppdateringskurs hvert femte år. Våre Etiske retningsliner for rettleiing sendes alltid til våre ph.d.-veiledere når nye ph.d.-studenter blir tatt opp på studiet. Forskningsetikk er også en del av våre lederprogrammer, og vi har et eget kurstilbud for ansatte i hvordan man forebygger plagiering.

Ifølge Storeheier er etikk også et gjentagende tema under åpne møter og seminarer. 
– I 2016 var den største debatten knyttet til samarbeid med andre institusjoner og bedrifter, og prosessen endte med at UiT, som første universitet i Norge, vedtok egne retningslinjer og rutiner for samarbeid med eksterne partnere.

UiT har etablert en egen etikkportal på nett for enkel tilgang til interne bestemmelser (portalen er under utvikling), og vil, ifølge Storeheier, gjøre endringer for å følge opp loven. 

– Som en følge av ny nasjonal forskningsetikklov, vil UiT høsten 2017 revidere våre Retningslinjer for handsaming av forskingsetiske spørsmål.

Ny rolle for Granskingsutvalget

Et av de nye momentene i loven, er at Granskingsutvalget i De nasjonale forskningsetiske komiteene blir siste klageinstans i saker der det konkluderes med at en forsker har opptrådt uredelig. Sekretariatsleder Torkild Vinther understreker at det er uvisst hva det vil bety i praksis, men de forventer en viss økt arbeidsmengde for utvalget. Granskingsutvalget skal fortsatt ha en veiledende rolle, og kan stadig ta opp saker på eget initiativ.

For øvrig håper Vinther loven kan bli et positivt bidrag for å løfte forskningsetikk som tema.

– Jeg håper loven vil bidra til å løfte en bred diskusjon om forskningsetikk som sådan. Her er det tre viktige momenter:

  1. Loven fastslår forskernes eget ansvar for å følge god skikk når de forsker.
  2. Institusjonene må nå behandle alle saker med mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer, ikke bare de mest alvorlige, men også de såkalte gråsonesakene.
  3. Relevante saker som er behandlet, skal rapporteres til Granskingsutvalget.

Klare til å bistå

Direktør Espen Engh påpeker at De nasjonale forskningsetiske komiteene er klare til å bistå institusjonene ved behov.

– Vi har allerede utviklet og gjort tilgjengelig en lang rekke ressurser slik som retningslinjer, veiledere, antologier og nettsider som Forskningsetisk bibliotek. Vi engasjerer oss også i arbeidet med utvikling av nettressurser for utdanning. Og vi er tilgjengelige pr mail, telefon og brev for å besvare spørsmål institusjonene måtte ha.