– Regjeringen har uttrykt store ambisjoner om det forskningsetiske arbeidet i Norge. Norge har også vært et foregangsland på dette området. I meldingen nevnes etikk bare så vidt, sa Helene Ingierd, som kom med noen foreløpige betraktninger under møtet. Hun nevnte spesielt tre områder der forskningsetikken kan fremmes:

  • For fremragende forskning
  • Innen digitalisering og bruk av digitale data i forskning
  • På feltet muliggjørende teknologier

– Meldingen har et særlig fokus på hvordan vi kan fremme fremragende forskning. Denne ambisjonen bør følges opp med en tilsvarende satsning på forskningsetikk og hvordan miljøene skal fremme forskningsetiske normer, foreslår Ingierd.

Hun understreker at en lov om forskningsetikk ikke alene kan ivareta dette.

– Utfordringer på dette området er knyttet til misbruk av forskning og ignorering av kunnskap, og dette fordrer et særlig fokus på å fremme integritet i forskning, og dermed tillit til forskning, sier Ingierd.

Nye utfordringer ved bruk av data

– Når det gjelder å ivareta respekten for den enkelte deltager i forskning, ser vi også nye utfordringer knyttet til digitalisering og bruk av digitale data i forskning. Nye muligheter for koblinger av data skaper helt nye forskningsetiske utfordringer og spørsmål knyttet til den tradisjonelle normen om fritt og informert samtykke i forskning, fortsetter Ingierd, som mener også disse utfordringene bør adresseres i meldingen.

Et viktig tema i dagens langtidsplan, er muliggjørende teknologier – teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet. Også på dette feltet er det store forskningsetiske utfordringer, ikke minst knyttet til bruk og mulig risiko av forskning, ifølge Ingierd.

– Her bør meldingen i større grad forsøke å fylle det sentrale begrepet om 'ansvarlig forskning og innovasjon' med innhold.

Kvalitet viktig

Finansieringssystemet og langsiktige satsninger var blant temaene som gikk igjen under møtet. Men også kvalitet ble nevnt av flere som en viktig indikator meldingen bør fremme.

Svein Stølen, prodekan ved UiO, snakket om hvordan man bygger de virkelig gode forskningsmiljøene.

– I disse miljøene er man ofte ikke så opptatt av å telle publikasjoner. Man er opptatt av verdier, og av å få gjennomslag internasjonalt, sa Stølen.

Og selv om departementets mål for dagen var å få innspill, ikke komme med svar, tillot statssekretær Bjørn Haugstad seg å påpeke at langtidsplanen ikke kan dekke alle områder.

– Vi kan ikke skrive en revidering uten å ta med oss tanker om temaer som globalisering og postfakta-samfunnet. Men vi må tenke gjennom hvilken kapasitet et lite land som vårt har. Er det noe vi må ta ut hvis vi skal ta dette inn? Hva er det planen skal gjøre? Hva skal skje i sektoren uten at planen presser på?

Forskningsetikk avgjørende 

Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene Espen Engh, mener innspillene fra dagens møte viser hvor nyttig og viktig det er å ha en egen langtidsplan for forskning og utdanning. Men også han mener planen har rom for forbedringer.

– Vi er bekymret for at forskningsetikk ikke er nevnt med et ord i meldingen, sier Engh.

Han påpeker at meldingens sterke fokus på kvalitet i forskning, skulle tilsi noe annet.

– God forskningsetikk er en avgjørende ingrediens i fremragende forskning. Det vil vi spille inn til departementet under revideringsprosessen.