Gen-drivere er bioteknologiske verktøy som kan gjøre målrettede endringer i DNA hos en organisme. Endringene kan også styres slik at de går i arv til videre generasjoner. Foreløpig ser forskere blant annet på muligheten til å bruke teknologien til å utrydde malariamygg og andre sykdomsbærende vertsdyr.  

Bioteknologirådet har kommet med en ny uttalelse om teknologien, der de påpeker at forskningen reiser «svært vanskelige etiske problemstillinger». Videre står det i uttalelsen:

«Bioteknologirådet mener ... at den potensielle gevinsten ved bruk av gen-drivere kan være stor samtidig som det er en betydelig risiko knyttet til bruk av teknologien i naturen. Rådet mener det er påkrevet med videre forskning. (...) Et samlet Bioteknologiråd mener det er nødvendig med et moratorium på anvendelse av gen-drivere i naturen inntil et internasjonalt regelverk for håndtering og risikovurdering er på plass.»

Stor usikkerhet
Et moratorium innebærer stans i all testing av teknologien i naturen. Forslaget begrunnes særlig i stor usikkerhet knyttet til hva utryddelsen av en art i et område kan føre til. Videre vises det blant annet til arters egenverdi, og risikoen for at gen-driveren kan spre seg til andre arter. 

Et flertall av rådets medlemmer mener feltforsøk bør tillates som et ledd i forskningen, dersom gen-driveren kan avgrenses, eksempelvis på en isolert øy. Her forutsetter rådet at det foreligger internasjonale retningslinjer.

Føre-var sentralt
I debatten om gen-drivere er føre var-prinsippet sentralt. Bioteknologirådet viser til ulike beskrivelser av dette prinsippet, og skriver:

«Hvordan man tolker føre-var-prinsippet vil ha stor betydning for vurdering, håndtering og regulering av gen-drivere. Bruk av gen-drivere vil i sin natur kunne medføre en ikke ubetydelig grad av risiko og usikkerhet, også på forskningsstadiet. Hvis føre-var-prinsippet tolkes strengt, kan det være vanskelig å få gjort forskning for å innhente tilstrekkelig kunnskap for å risikovurdere en gen-driver, slik som feltforsøk.»

Utdraget illustrerer hvor omfattende usikkerheten er i tilfellet gen-drivere.
Visse definisjoner av føre-var-prinsippet vil åpenbart tolkes begrensende for forskningen. Men, som De nasjonale forskningsetiske komiteer har påpekt i tidligere uttalelser: prinsippet kan også begrunne økt forskningsinnsats, nettopp for å redusere usikkerheter der det er mulig. 

I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi defineres føre-var-prinsippet slik: «Når menneskelige aktiviteter kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig rimelig, men usikker, skal man foreta handlinger for å unngå eller minske slik skade.»

Og: «Der det foreligger plausibel, men usikker kunnskap om at (...) utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for helse, samfunn eller miljø, skal forskerne innenfor det aktuelle forskningsfeltet bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for å følge føre var-prinsippet.»

For gen-drivere mangler fortsatt mye relevant kunnskap.