1. mai i år trådte ny forskningsetikklov i kraft. Ifølge loven har alle forskningsinstitusjoner ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. De skal også ha et redelighetsutvalg:

«Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen.»

Loven gir rom for ulike modeller, og HSN og HINN har valgt å danne et felles utvalg. I begynnelsen av november, hadde de sitt første møte.

- Ønsket om å ha et felles utvalg, koker ned til ett eneste poeng: HSN og HINN er for små organisatoriske enheter, henholdsvis 1602 og 994 fagansatte (DBH-tall 2017), til å sikre hvert sitt vitale redelighetsutvalg med tanke på volum av saker, habilitet og kompetanse, forteller Anne Sofie Lofthus, forskningsrådgiver ved HINN og sekretær for redelighetsutvalget.

- Vi antok at det er mer sannsynlig at saker som faktisk er meldeverdige blir meldt, dersom det er en viss avstand mellom utvalget og institusjonene. Høgskolen i Lillehammer hadde for eksempel ingen saker meldt så lenge noen kunne huske, og medlemmene i utvalget hadde glemt at de var medlemmer. Nå har vi i tillegg en ekstern leder med juridisk kompetanse, som vi tror styrker tilliten ytterligere.

Flertall av eksterne

Lederen, Mari Bø Haugstad, er dommer og leder av Personvernnemda. Hun forklarer utvalgets modell slik.

- Ved at det er to medlemmer fra hver høyskole i tillegg til meg, vil det alltid være flertall som ikke er ansatt på den høyskolen vi eventuelt har en sak fra. Det er enighet om at hver høyskole bistår som sekretariat for utvalget når den aktuelle skolen har en sak for utvalget.

På utvalgets første møte var også jurist Annette Birkeland i De nasjonale forskningsetiske komiteene innom. Hun holdt et innlegg om det norske systemet for forskningsetikk, samt om den nye loven.

 

Les mer om redelighetsutvalg og forskningsetikkloven:

Ny lov på plass

Forskningsetikkloven