- Jeg er veldig bekymret for den akademiske friheten… for hvordan kunnskapen vi bidrar med blir tatt imot i samfunnet, innledet Sundli Tveit.

Tema for debatten var forskning i et postfakta-samfunn. Er vi vitne til en utvikling der forskning anses som irrelevant? Og hvordan kan forskere møte utviskingen mellom sant og usant? Spurte debattleder Helene Ingierd, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad minnet om at mistro til forskning ikke er noe nytt, men at vi alltid har beveget oss på en skala i så måte. 

- Vi lever ikke i et postfakta-samfunn, men det finnes sterke krefter som ønsker å sette noen viktige funksjoner ut av spill, sa han.

Både Donald Trump og fiskeriminister Per Sandberg ble brukt som gjentagende eksempler på maktpersoner som har gitt uttrykk for oppfatninger om forskning som strider med prinsipper som akademisk frihet og sannhetssøken.

- Vi er vitne til en trend med jevnlig mistenkeliggjøring av kunnskap i offentligheten. Og enkelte politikere er trendsettere, sa Helene Ingierd.

Hun påpekte at både forskere og forskningsinstitusjoner har et formidlingsansvar, som også innebærer ansvar for å formidle usikkerhet i forskning og forskningsresultater. Men også de som bruker kunnskap må gjøre det på en forsvarlig måte, understreket Ingierd. 

- Andre aktører har et ansvar for ikke å misbruke forskning, og ikke minst, usikkerhet i forskning.

- Risikovurdering et verdispørsmål

Nettopp fremstilling av usikkerhet knytter det seg mange forskningsetiske utfordringer til. Kjellrun Hiis Hauge, NENT-medlem og Senterleder ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskulen på Vestlandet, brukte blant annet oljeboring som eksempel.

- Når man skal vurdere konsekvenser av en oljeutblåsning i Lofoten, er det usikkerhet allerede i hvordan problemet blir definert. Havforskerne har sine modeller, oljeindustrien har sine.

I tillegg er det her store variasjoner i hvilke verdivurderinger ulike aktører vil gjøre i et så omfattende spørsmål, påpekte Hiis Hauge: Noen vil mene det er helt uakseptabelt å risikere en utblåsning i det hele tatt.

- Risiko vurderes ut fra hva man mener er risikabelt, noe som igjen er et verdispørsmål. Verdiladdhet i rådgivning står ikke på pensum i Universitets- og Høgskolesektoren.

- Kunnskapen har aldri vært viktigere

Innlederne hadde også flere forslag til hva som kan gjøres for å redusere skepsisen til vitenskap. Sundli Tveit oppfordret alle forskere til å bidra til å vise viktigheten av forskning.

- Jeg mener vi må på barrikadene. Vi må vise betydningen av fri forskning og autonome institusjoner for kunnskapens integritet og samfunnets tillit til den. Vi må være tro mot det fundamentale, forskningsetikken. Vi skal ikke begynne å forenkle altfor mye for at dette skal bli mer forståelig for andre. Kunnskapen har aldri vært viktigere, vi må stå fast. Vi må være tro i utførelsen, i tolkningen, i formidlingen og i bruken av den.

NMBU-rektoren understreket utdanningsinstitusjonenes viktige rolle. 

- Aldri før har så mange ungdommer tatt høyere utdanning. Alle de må ha i ryggmargen når de forlater oss hva dette dreier seg om. Slik at alle de titusener kan være med på å forklare dette for offentligheten.

Argumentet ble parert av Aaslestad:

- Donald Trump er utdannet ved et av de beste universitetene i USA. Det er ikke gitt at universitetsutdannelse er en motkraft, sa han.

 Men Sundli Tveit holdt fast ved ideen. 

- Jeg vet ikke om jeg hadde greid å lære opp Donald Trump, men jeg ville prøvd! Jeg er opptatt av at den enkelte som er hos oss må ha tenkt alle disse tankene helt gjennom, forstått det og fått det under huden.

Her er det en vei å gå, mener hun.

- Antagelig gis ikke dette nok plass i utdanningen og i den interne debatten ved universitetene, gitt situasjonen vi står i nå.