Les hele innlegget publisert i Bergens Tidende, 8. april 2016.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har fått mye kritikk etter at han sa at Havforskningsinstituttet skal være et næringsvennlig institutt, som skal dele ambisjonene regjeringen har for oppdrettsnæringen.

Forskningens uavhengighet er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp som vi må hegne om. Når er forskningen styrt, slik at vi ikke lenger kan ha tillit til at resultatene er pålitelige? I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi heter det i delen som omhandler oppdragsforskning: «Forskeren har det overordnede ansvar når det gjelder spørsmål om metode, datainnsamling og tolkning av funnene.»

Retningslinjene sier altså at oppdragsgivere ikke skal blande seg inn i metode og resultater. Det finnes en rekke eksempler på at oppdragsgivere, både private og offentlige aktører, har forsøkt å blande seg opp i valg av metode eller holde tilbake uønskede resultater. Dette er uakseptabelt. Valg knyttet til metode, datainnsamling og tolkning av resultater må være forskerens domene. De har den faglige kompetansen som trengs for å sikre forskningens kvalitet, og at den ikke er påvirket av økonomiske eller andre eksterne interesser. Disse forutsetningene er like viktige som forutsetningene om at forskeren på sin side er nøytral og kritisk til sine egne forskningsresultater og gjør dem tilgjengelige for andre. Fagfellevurdering er her et viktig verktøy.

Beslutningstakere og myndigheter skal ha tilgang til redelige, sannferdige og etterrettelige forskningsresultater. Om dette ikke er tilfelle, vil samfunnsviktige beslutninger kunne gjøres på feil grunnlag med alvorlige konsekvenser. Det er en sentral forskjell på å styre forskingen inn mot utvalgte samfunnsviktige områder, slik som gjøres gjennom prioriterte forskningsprogrammer i Forskningsrådet, og på det å forsøke å styre forskningsresultatene.

I oppdragsforskning er det legitimt at oppdragsgiver bestemmer og avgrenser de problemstillinger som skal undersøkes. Men om forskningsagendaen og prioriteringene i for stor grad blir påvirket av eksterne og kommersielle interesser, kan dette true forskningens uavhengighet og gi oss styrt forskning. Forskeren skal også kunne rette et kritisk blikk mot temaene som skal undersøkes og bør ha frihet til å si nei til oppdrag der han eller hun har faglige eller etiske betenkeligheter.

Det kan også være at viktige samfunnsinteresser ikke blir ivaretatt av oppdragsgivers interesser. Som en del av forskningens samfunnsansvar, må derfor forskere kunne stille kritiske spørsmål om hva som driver forskningen fremover, og om det er temaer som ikke blir dekket i det hele tatt, eller i for liten grad.

Vi ser et økende behov for å diskutere hvordan forskningens uavhengighet forstås av ulike aktører og hvordan uavhengigheten best kan sikres i dagens forskningssystem. NENT vil følge opp med et åpent debattmøte om temaet i løpet av våren.