- Interessekonflikter er et tema Den nasjonale forskningsetiske komité (NENT) har arbeidet mye med den siste tiden spesielt. Vi har fått flere henvendelser det siste året der det reises spørsmål ved om forskning er styrt, der forskningsresultater trekkes i tvil og det er anklager om fusk eller dårlig kvalitet, fortalte sekretariatsleder Helene Ingierd i sin åpningstale.

NENT har utviklet forskningsetiske retningslinjer som tematiserer interessekonflikter. I retningslinjene anbefales det at «Forskningsinstitusjonen og de involverte forskerne skal sikre åpenhet og vitenskapelig kvalitet i oppdragsforskning».

- Dette innebærer blant annet at forskere har et overordnet ansvar for metodevalg, datainnsamling, tolkning av funn og rapportering og sikre en størst mulig grad av åpenhet, sa Ingierd.

Det kan likevel oppstå tvilstilfeller og spørsmål om grensen mellom akseptabel kvalitetssikring fra oppdragsgivers side og utidig innblanding.

- Er det for eksempel greit at oppdragsgivere får redigere sluttrapporten fra et oppdrag? Mer overordnet kan man spørre om rammebetingelser og vilkår for forskning internasjonalt og nasjonalt dag er med på å sikre uavhengighet, slik den defineres her. Og hva med forskernes mulighet til å velge forskningstema selv?

-Vi ønsker en bred diskusjon om interessekonflikter i forskning, der ulike aktører fra UH-sektoren, instituttsektoren og fra noen av dem som bestiller og finansierer forskning, departement og Forskningsråd, tar del, fremhevet hun.

Privilegium og samfunnsansvar

Bilde av Ole Petter Ottersen på åpent møte om interessekonflikter i forskning- Akademisk frihet er ikke et privilegium for de få, men et gode for mange. Det dreier seg dypest sett om rolleforståelse og tillit. Akademisk frihet er knyttet til institusjonell autonomi, sa Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Forskningsrådets direktør Arvid Hallén fremhevet at selv om forskning lever best når den er mest mulig skjermet fra interesser, men slik er det ikke i vår tid.

- Samfunnet etterspør kunnskap. På en måte kan man si at forskningen trenger seg inn i samfunnets kriker og kroker, og da blir forskningen en egen interesse, sa han.

- Forskningen har et ansvar i samfunnet, den står ikke bare utenfor og veileder samfunnet.

Legitime interessekonflikter?

Bilde av Svein Sjøberg, Svein Sundby og Bjørn Haugstad på åpent møte om interessekonflitker i forskning- Forskere opplever stadig at de kommer i krysspress mellom legitime interesser, sa Bjørn Haugstad. Han er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

- Av og til kan slike interessekonflikter anta dimensjoner som går ut over det som kan anses som legitimt.

Haugstad er opptatt av alle som er involvert i forskning og utvikling skal tenke gjennom problemstillinger knyttet til interessekonflikter i forskning.

Han mener det i praksis ikke et stort problem at bunnlinja trumfer integritet i forskning, men at det er et latent problem.

-Vi må revitalisere oppdragsforskningskontrakten og etterspørre forskning som kan være politisk ubehagelig å motta, sa han.

Ingrid Bay-Larsen er medlem av NENT. Hun mener vi trenger en strategi for industriens rolle i forskningsprosjekter på områder med særlig sterke interessekonflikter.

- Hvis den akademiske dagsorden blir for sammenvevd med den politiske, må noen stå utenfor og se på hva som ikke blir forsket på, fremhevet hun.

Hva må forskere like – og tåle?

Bilde av Norunn S. Myklebust på åpent møte om interessekonflikter i forskning- Det som tidligere var en slags skam, er nå blitt et ideal. Nå vil universitetene vil ha gründere med patenter i lomma, sa Svein Sjøberg, professor emeritus ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Svein Sundby siterte Havforskningsinstituttets første gunnlegger Johan Hjort, som skal ha sagt at det er vanskelig å få en mann til å forstå noe når inntekten hans avhenger av å ikke forstå det. Sundby forklarte at Havforskningsinstituttet opererer både som rådgivere og forskere. Derfor er det viktig å skille mellom forskningen og rådgivnignen, sa han, og fremhevet at forskningen som ligger bak rådgivningen holdes atskilt.

- De som har direkte interesse av vår rådgivning er fiskeri, havbruk og annen indistri. Der gir vi råd. Og det er først og fremst i de tre kategoriene at vi har hørt om konflikter i det siste, og det er her vi får de store debattene, sa han.

Klaus Mittenzwei fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viste til Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. - Hvorfor heter det «størst mulig» frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning? Hvorfor ikke bare «frihet»? spurte han.

- Det er viktig at dette er en debatt som også tas i den enkelte institusjon, sa Norunn S. Myklebust. Hun er direktør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). De forsker på en rekke temaer hvor det er sterke interessemotsetninger, slik som rovvilt, landbruk og vannkraftutbygging.

- Hun mener forskeren må like å formidle og diskutere, men langvarig sjikane og personangrep, slik flere NINA-forskere har opplevd de siste årene, skaper defensive og kanskje også mindre produktive forskere. På sikt kan det føre til at de finer seg andre ting å gjøre, eller blir skremt fra i det hele tatt å starte på en forskerkarriere.

Se video fra paneldebatten på vår YouTube-kanal.