De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) mener det er positivt at Kunnskapsdepartementet innledningsvis i høringsnotatet legger opp til en bred drøfting av forskningsetikk. Problemet er at den brede ambisjonen ikke blir fulgt opp i praksis.

Forskningsetikk er mer enn bare brudd

I høringsnotatet fokuserer departementet primært på behandling av vitenskapelig uredelighet. Den videre drøftingen av forskningsetikk er mangelfull, og høringsnotatet er uklart når det gjelder de helt sentrale begrepene «forskningsetikk», «forskningsetiske saker» og «vitenskapelig uredelighet».

Høringsnotatet synes å redusere alle forskningsetiske spørsmål til et spørsmål om brudd eller ikke brudd med anerkjente forskningsetiske normer. Dette er en forenkling som kan overskygge viktige diskusjoner om forskningsetiske spørsmål, der formålet ikke er å avdekke brudd, men vurdere og avveie ulike hensyn.

En slik uklar begrepsbruk  gjør det også uklart hvilke komiteer og utvalg som skal behandle hvilke saker. Denne uklarheten gjenspeiles på alle nivåer i det forskningsetiske systemet i Norge. Høringsnotatet er derfor et ufullstendig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med forskningsetikk i Norge.

FEK foreslår derfor at arbeidet med ny forskningsetikklov avgrenses til behandlingen av vitenskapelig uredelighet. En mer omfattende lovregulering forutsetter et bedre kunnskapsgrunnlag, og bør i så fall være gjenstand for en egen offentlig utredning (NOU).

Viktige begrepsavklaringer

FEK gir i høringssvaret en rekke innspill og forslag til begrepsavklaringer, og disse kan oppsummeres som følger:

  • skillet mellom uredelighetssaker og andre forskningsetiske spørsmål må klargjøres.
  • anerkjente forskningsetiske normer bør forstås som allment aksepterte standarder for god forskningspraksis, som er forankret i forskersamfunnet. Nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer er å anse som konkretiseringer av anerkjente forskningsetiske normer.
  • vitenskapelig uredelighet bør forstås som alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis knyttet til forskningens sannhetssøken.
  • institusjonene skal ha rutiner for å håndtere ulike former for uansvarlig forskning, herunder granskning av vitenskapelig uredelighet. Forskningsetiske spørsmål og vitenskapelig uredelighet må behandles på ulike måter både lokalt og nasjonalt.

Støtter institusjonenes ansvar for forskningsetikk

FEK mener det er positivt at institusjonenes ansvar for forskningsetikk blir lovfestet. Institusjonene skal ha rutiner for å håndtere ulike former for uansvarlig forskning, herunder granskning av vitenskapelig uredelighet, i tillegg til å ta ansvar for opplæring i forskningsetiske normer.

FEK støtter videre departementets utgangspunkt om at brudd med god vitenskapelig praksis behandles lokalt, og er enig i at institusjonenes ansvar eksplisitt bør fremgå av forskningsetikkloven. Videre deler vi departementets oppfatning av viktigheten av et nasjonalt organ for vitenskapelig uredelighet.

Bør det være en nasjonal klageinstans?

Her skiller Granskingsutvalgets oppfatning seg fra de øvrige komiteenes.

  • Granskingsutvalget selv anser at det nasjonale organets viktigste funksjon må tilsvare det som på engelsk ofte betegnes som "a national oversight body". 
  • De øvrige komiteene: NEM, NENT og NESH, støtter høringsutkastets alternativ 2, der Granskingsutvalget blir klageinstans for saker om vitenskapelig uredelighet. Den klart viktigste begrunnelsen er forskeres rettssikkerhet.

Les hele høringssvaret her