Blogginnlegg publisert på forskning.no, 29.10.15

Dette skriver Hallvard Fossheim i boken «Etisk skjønn i forskning», som kommer ut neste uke.

Forskningsetisk skjønn angår alle forskere og andre som er involvert i forskning. I Norge har vi lovverk og etiske retningslinjer som angir rammer for rett ferdsel i forskning. Slike rammer er likevel ikke i seg selv nok for å sikre gode forskningsetiske vurderinger.

Portrett av Helene Ingierd

- Spørsmålene boken reiser er svært sentrale i arbeidet til De nasjonale forskningsetiske komiteene når de gir råd og fatter vedtak. Dermed har de også stor betydning for mye av forskningen som skjer i Norge, sier Helene Ingierd. Sammen med Fossheim har hun vært redaktør for boken.

Hvordan unngå skade på dem man forsker på når man intervjuer mennesker som er ofre for menneskehandel? Hvordan komme frem til den beste tilnærmingen når man skal sikre informert samtykke? Hvordan kan man sikre god formidling av forskningsresultater? Hvordan bruke skjønn for å stadfeste plagiat i forskning?

Slike vurderinger krever skjønn. For å kunne gjøre dette på en god måte, må man reflektere rundt hva skjønnsutøvelsen består i og hva som skal til for å hjelpe den frem. Etisk skjønn i forskning ønsker å bidra til slik refleksjon. Bidragene i boken tar opp ulike etiske problemstillinger som oppstår i forskning og i forholdet mellom forskning, forskningsvurdering og samfunn.

Hva kan og bør tillegges skjønn? Hva kreves av godt skjønn? Hvordan kan man unngå vilkårlighet i skjønnsutøvelsen?

Mandag 2. november inviterer vi til frokostseminar med boklansering. Møt opp, og få påfyll bådet til hodet og magen! Velkommen!