Bilde av Helene IngierdDet var en av konklusjonene da Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) arrangerte møte om klimamanipulering og etikk på Litteraturhuset i Oslo 11. juni.

- Klimamanipulering er et forskningsfelt i emning. Gjennom dette møtet ønsker vi å belyse og diskutere en del av de sentrale forskningsetiske sidene ved denne forskningen, innledet Helene Ingierd, som er sekretariatsleder for NENT.

Ingierd påpekte at klimamanipulerende tiltak er lite prøvd ut i det virkelige liv, og at forskningsfeltet er preget av stor usikkerhet. Hva kan skje hvis noen prøver å redusere solinnstrålingen eller fjerne CO2 fra atmosfæren?

- Det er positive sider ved klimamanipulering, men de alvorlige konsekvensene synes å stå i kø. En åpenbar bekymring er muligheten for å forårsake katastrofale og irreversible økologiske skader, understreket hun.

- Et kaotisk system

Bjørn Samset som er seniorforsker ved CICERO – senter for klimaforskning, var en av innlederne på møtet. Han ga uttrykk for at det vil være svært utfordrende å forske på effektene av klimamanipulering i praksis.

- Jorda fungerer ikke som en klimamodell. Klimaet preges av tilfeldigheter i et kaotisk system, fastslo han og viste til blant annet store naturlige svingninger i temperatur og nedbør.

- Vi kan kvantifisere denne usikkerheten, men ikke redusere den, fastslo Samset.

Helge Drange som er professor i geofysikk og forsker ved Bjerknessenteret i Bergen, sluttet seg til Samsets vurdering.

- Vi vil aldri forstå naturen helt, så å tro at vi kan modellerere hvordan klimamanipulering vil fungere i sin helhet, kan vi bare glemme, sa han.

Har ikke noe «etikkpoliti»

Bilde av Jon Børre ØrbækIfølge Jon Børre Ørbæk som er spesialrådgiver ved Avdeling for klima og polar i Norge forskningsråd, har ikke Forskningsrådet noen eksplisitt prioritering knyttet til klimamanipulering.

Han trakk imidlertid fram et prosjekt som bruker den norske klimamodellen for å se på muligheter og effekter av klimamanipuleringstiltak. Han viste også til programmet CLIMIT som retter seg mot CO2-håndtering. Mange andre prosjekter bidrar også med relevant basiskunnskap om blant annet klimasystemet.

Ørbæk forklarte at Forskningsrådet ikke har noe eget «etikkpoliti», men at de hovedsakelig legger ansvaret på den enkelte forsker og viser til NENTs retningslinjer.

- I søknaden har forskerne et ansvar for å belyse mulige anvendelser og mulige samfunnsmessige effekter av forskningen de arbeider med, selv om de ikke selv bidrar til å ta den i bruk, påpekte han.

Bør forske mer

Ingierd stilte spørsmål ved hvorvidt det er riktig å forske på klimamanipuleringstiltak til tross for usikkerheten knyttet til de potensielle effektene.

- Ja, definitivt, for spørsmålet er der ute, og vi kan ikke bare si «æsj, det vil jeg ikke tenke på». Forskere, som er de som har best forutsetning til å finne om dette er bra eller dårlig, må få tenke tanken gjennom. Kanskje bør de til og med gjøre noen veldig småskalaeksperimenter – men i all hovedsak bør dette foregå i klimamodeller, sa Samset.

Drange mener det er viktig å ha tilstrekkelig med kunnskap til å kunne si noe fornuftig om de ulike tiltakene.

- Spørsmålet er hvor stort volumet på forskningen bør være i forhold til andre problemstillinger. Vi må i alle fall sikre at kjøreregler for etikk og sunn fornuft ligger til grunn. Da slapper jeg totalt av. Skulle UIB derimot gjøre dette til et hovedsatsingsområde, ville jeg ikke slappe av.

Ørbæk hevdet at det er viktig å skille mellom selve forskningen og anvendelsen av forskningen når det kommer til etiske vurderinger.

- Noen av de klimamanipulerende tiltakene kan være uetiske å ta i bruk, men forskningen i seg selv kan jeg ikke se at det er noe galt med, fordi den gir oss viktig kunnskap om effekter, sa han