Debattinnlegg i Forskerforum, publisert 4. september 2014

Alvorlig forskningsfusk, som for eksempel forfalskning, fabrikkering og plagiering, skjer heldigvis sjelden. Langt flere er involvert i det man kaller «diskutabel forskning» (questionable research practice – QRP). Det er forskning i gråsonen mellom alvorlige brudd på god forskningspraksis og god, redelig forskning. Eksempler på slik diskutabel forskning kan være å unnlate å rapportere data som går mot egen tidligere forskning, å bruke andres ideer uten tillatelse, å publisere de samme dataene i flere publikasjoner eller å endre forskningsdesign, metode eller resultater etter press fra dem som finansierer forskningen.

En metastudie fra 2009 gjennomgår resultatene fra en rekke spørreundersøkelser gjort om forskeres egne erfaringer med forskningsfusk og diskutabel forskningspraksis (D. Fanelli 2009). Den viser at i gjennomsnitt hadde to prosent selv fabrikkert, forfalsket eller endret data. Mer enn en tredjedel rapporterte selv å ha bedrevet diskutabel forskning, og nesten tre fjerdedeler mente å ha observert slik praksis hos andre forskere. Senere studier peker langt på vei i samme retning. I en spørreundersøkelse gjort blant 262 norske ph.d.-studenter på medisin kom det blant annet fram at 13 prosent mener det er akseptabelt å selektivt utelukke motstridende resultater for å øke sjansene for publisering (Hofmann et al. 2013). Én av ti mente det kunne være greit å stjele andres ideer. Forskerne bak undersøkelsen anbefaler å øke kvaliteten på undervisningen, fokusere på gråsoner og å kommunisere normene for god vitenskapelig praksis jevnlig og på ulike måter.

Forskningsetikk er et spørsmål om bevissthet, ansvar, læring og endring av kultur. Opplæring i forskningsetikk er en viktig oppgave i høyere utdanning, og sentrale forskningsetiske normer bør diskuteres på alle nivåer.

De nasjonale forskningsetiske komiteene ga før sommeren ut et sett generelle forskningsetiske retningslinjer, en slags forskningens Vær Varsom-plakat, med 14 punkter. Retningslinjene er ment både som et verktøy for forskere og som en bred inngangsport til å forstå forskningsetiske prinsipper, hensyn og krav også for dem som ikke er forskere. Fra før finnes etablerte nasjonale retningslinjer for ulike fagfelt, men ingen som er allmenne og generelle nok til å kunne omfatte alle forskningsfelt og fagområder.

Punktene i retningslinjene kan grovt deles i to: interne og eksterne normer. De interne normene retter seg spesielt mot relasjoner forskere imellom. Integritet handler blant annet om at forskeren har et ansvar for egen forsknings troverdighet, for å følge god henvisningsskikk, og for å vise andre forskere respekt. De eksterne normene dreier seg om forskningens forhold til omverdenen, dels til forskningsdeltakere og dels til samfunnet for øvrig. Retningslinjene er fundert på at prinsipper som respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet bør ligge til grunn for all forskning. Dette innebærer blant annet at personer som bidrar til forskning, som informanter eller på annen måte, skal behandles med respekt. Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser. Ethvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført, blant annet ved at ulemper og nytte av forskningen er rettferdig fordelt. Ikke minst plikter forskeren å følge anerkjente normer og å opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet.

De generelle forskningsetiske retningslinjene er sendt ut til alle landets forskningsinstitusjoner og andre instanser som regulerer, finansierer eller på andre måter arbeider med forskning.

I anledning studiestart oppfordrer vi lærestedene til å ta retningslinjene i bruk i undervisningen på alle nivåer, gjerne i kombinasjon med allerede eksisterende, fagspesifikke retningslinjer. Vi håper de oppleves som en nyttig introduksjon til sentrale forskningsetiske tema.

Kilder:

De nasjonale forskningsetiske komiteene (2014): Generelle forskningsetiske retningslinjer.

Fanelli D (2009): How Many Scientists Fabricate and Falsify Research? A Systematic Review and Meta-Analysis of Survey Data. PLoS ONE 4(5): e5738. doi:10.1371/journal.pone.0005738

Hofmann, Myhr og Holm (2013): Scientific dishonesty—a nationwide survey of doctoral students in Norway. BMC Medical Ethics 2013, 14:3 http://www.biomedcentral.com/1...