Innlegg publisert på aftenposten.no, 21.10.2014

Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hele finansieringssystemet for forskning.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har gitt disse innspillene:

Finansieringssystemet må sikre forskningens frihet, uavhengighet og åpenhet

Samarbeid mellom forskningssystemet og andre samfunnssektorer er en viktig del av forskningens samfunnsoppdrag og bidrar til kunnskaps- og velstandsutvikling, men krever også en kontinuerlig innsats for å sikre at akademisk frihet og faglig kritisk virksomhet opprettholdes.

Forskningen, og ikke minst oppdragsforskningen, må sikres frihet overfor dem som finansierer. Ved oppdragsforskning har oppdragsgiver i samarbeid med oppdragstager rett til å definere tema, problemstillinger og omfang av forskningsoppgaven. Men oppdragsgiver skal ikke på en utilbørlig måte søke å påvirke metodevalg, gjennomføring eller publisering.

Åpenhet om finansieringskilder kan gjøre det lettere for enkeltforskere å beskytte seg mot press fra finansieringskilder og dermed bidra til å sikre forskningens uavhengighet og pålitelighet.

Dette vil slik være med på å sikre tillit til forskningen.

Et gjennomsiktig finansieringssystem er også viktig for å legge til rette for en bred offentlig debatt om forskning og teknologiutvikling. Det er behov for en økt satsing på publikasjonskanaler med «open access», også ut fra et internasjonalt solidaritetshensyn.

Finansieringssystemet må belønne kvalitet, ikke kvantitet

Ambisjonen om «høy internasjonal kvalitet» er sentral i ekspertgruppas oppdrag, uten at «kvalitet» defineres. Stortingsmeldingen Vilje til forskning framhever fire sider: originalitet, faglig relevans, nytteverdi og soliditet.

At forskningen er solid innebærer blant annet at studier kan reproduseres, at den er redelig og følger god vitenskapelig praksis. Et finansieringssystem som bruker kvalitet antall publiseringer eller siteringer som kvalitetsmål, fanger opp dette i liten grad. Soliditeten overlates til den dugnadsbaserte fagfellevurderingen.

Også internasjonalt ser vi en bekymring knyttet til at publiserings- og siteringsinsentiv går på bekostning av muligheten til å reprodusere studier og til redelighet i forskningen. De store og prestisjefylte tidsskriftene vil gjerne publisere spektakulære funn og overraskende sammenhenger. Studier hvor man ikke finner sammenhenger (såkalte «negative funn»), eller bekrefter det som allerede er kjent gjennom å gjenta tidligere undersøkelser, kan være vel så viktige bidrag til forskningen, men er langt vanskeligere å få publisert.

Eksempler på tiltak som kan styrke soliditeten er å:

  • belønne publisering hvor fulle datasett og utvidete metodebeskrivelser publiseres åpent.
  • belønne publisering av «negative funn».
  • belønne reprodusering av viktige studier.
  • etablere egne programmer for kvalitetssikring og reprodusering av sentrale studier.

Det må legges til rette for at forskningen kan ivareta sitt samfunnsansvar

Mest mulig og best mulig forskning, målt som antall publikasjoner, gir ikke automatisk best mulig resultat for samfunnet. Finansieringssystemet må derfor bidra til å avstemme forskningens retning etter samfunnets behov, uten at dette går på bekostning av grunnforskningen og den akademiske friheten.

Her kan Norge spille en rolle internasjonalt, ikke minst gjennom deltakelse i det europeiske forskningsområdet.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) gjorde i vår en bred forskningsetisk vurdering av norsk petroleumsforskning, etter en henvendelse fra Universitetet i Bergen. Et viktig tema her var avtalene mellom oljenæringen og universitetene. NENT slår fast at universitetene har et særlig ansvar for å frambringe ny kunnskap som kan bidra til å løse samfunnsproblemer, og at finansieringssystemet må understøtte dette.

Finansieringssystemet må legge til rette for en koordinert forskningsinnsats på områder hvor forskning er av avgjørende betydning for å løse kollektive problemer, og også gi mulighet til å prioritere slik forskning. For at slik samordning skal være mulig, må finansieringssystemet sikre en større åpenhet om finansieringen enn i dag og gi bedre tilgang på informasjon over finansieringskilder og –mottakere.

Finansieringsmekanismene for undervisning, formidling og forskning må sees i sammenheng

For å komme til nytte må forskningen formidles til studenter, beslutningstakere og samfunnet. Det er derfor viktig for framtidige forskere og for samfunnet at de beste forskerne underviser og formidler, og at de ikke straffes, men belønnes for dette.

Regjeringen la 8. oktober fram sin langtidsplan for forskning, med høye ambisjoner og tydelige signaler om at norsk forskning skal være bidra til å løse store samfunnsutfordringer, inngå i tettere samarbeid med næringslivet og ha verdensledende miljøer. Disse ambisjonene understreker viktigheten av å sikre universitets- og høgskolesektoren rammebetingelser som legger til rette for solid, fri og forsvarlig forskning.

Her finner du Regjeringens langtidsmelding