- Registerforskning har betydning for demokratisk legitimitet, som grunnlag for gode, informerte beslutningsprosesser, forteller Hallvard Fossheim, sekretariatsleder for Den najonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

En utfordring for denne typen forskning er at man ofte avviker fra gullstandarden om fritt, informert samtykke, sier Fossheim.

- Registerforskning er den enkleste formen du kan være med på som deltaker, kanskje blir du registerforsket på akkurat nå? Når er det greit å avvike fra denne gullstandarden, og hvilke tiltak er de beste for å sikre noe av det dette samtykket skulle sikre?

Ny EU-forordning om personvern

Katrine Segadal

Katrine Segadal. Foto: Lise Ekern

Et svært viktig dokument for fremtidig norsk og europeisk registerforskning er den kommende personvernforordningen, som er ment å erstatte EUs personverndirektiv. Et utkast til ny forordning ble publisert tidlig i 2012, men er ennå ikke ferdigbehandlet.

- En slik forordning vil berøre store deler av norsk og europeisk forskning. Hva den inneholder og hvordan den implementeres og praktiseres vil ha stor interesse for den norske forskningssektoren, forteller Katrine Segadal fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

- Det er viktig at den skaper gode, trygge og forutsigbare rammer for forskningen. Regelverket vil også sette rammer for utveksling av data på tvers av landegrenser, fremhever hun.

Keep calm and carry on

Lee Bygrave

Lee Bygrave. Foto: Lise Ekern

Verken Lee Bygrave, professor ved senter for rettsinformatikk ved UiO eller Grete Alhaug, rådgiver i Datatilsynet, vil overdramatisere betydningen av den kommende forordningen. De deler heller ikke mange forskeres bekymring for de ulike innspillene og rapportene som er kommet.

Bygrave mener forskningsmiljøene har hatt en forutinntatt holdning til hele prosessen. Han tror ikke forordningen vil innebære så store endringer for forskningspraksis i Norge.

Men om det går mot en forordning, vil fleksibiliteten som ligger i et direktiv langt på vei forsvinne. En forordning skal nemlig følges ord for ord.

- Det vil bli færre muligheter for nasjonal tilpasning av regelverket, men det er uklart hvordan dette vil påvirke for eksempel den norske helseforskningsloven og helseregisterloven. Alhaug fremhever at kommisjonens forslag utelukker passivt samtykke, fordi det kreves at det skal være eksplisitt. Dette aksepteres også svært sjelden i henhold til gjeldende rett i dag.

Grete Alhaug

Grete Alhaug. Foto: Lise Ekern

Den nye forordningen har til hensikt å være mer tilpasset Internett, Big data, og andre tekniske nyvinninger de siste 15-20 årene, forteller Bygrave.

- Registerforskningen vil i større grad måtte fokusere på identitetsforvaltning og andre nødvendige tiltak, og kanskje må det legges ned innsats i å tilrettelegge for gode løsninger til fordel for personvernet, sier Alhaug.

- Men dette må løftes opp til forvaltere og sentrale enheter, fremfor at forskerne skal måtte stri med dette selv.

Frykter for forskningen

- Det er et overlappende område mellom rettslig og forskningsetisk regulering av forskning. Det som regnes som rettslige spørsmål krever også forskningsetisk skjønn og avveininger av ulike hensyn. Disse avveiningen må foretas konkret i hvert tilfelle, sier Bjørn Hvinden, forskningssjef ved NOVA og leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Han er mer bekymret for hva den nye EU-forordningen kan komme til å innebære, og frykter at mulighetene for ny forskningsbasert kunnskap kan bli begrenset av den nye forordningen. I utkastet til forordning er den konkrete avveiningen mellom personvernhensyn og forskningens verdi for samfunnet mindre tydelig enn vi er vant til i Norge.

Alternativer til informert samtykke?

Kjetil Rommetveit

Kjetil Rommetveit. Foto: Lise Ekern

De siste 10-15 årene har vi sett en kraftig økning i bruken av samtykke, og vi har fått en rekke nye former, som kollektivt samtykke og dynamisk samtykke. Det er også utviklet en rekke ulike digitale løsninger for å hente inn samtykke, forklarer Kjetil Rommetveit, forsker ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen.

- Samtidige har flere ledende forskere begynt på snakke om samtykkets død.

- Det er viktig å huske på at et informert samtykke ikke er et mål i seg selv. Noen av verdiene samtykket var der for å beskytte, må vi finne nye måter å beskytte. Han mener noe av tenkningen i forbindelse med den nye forordningen forsøker å løse noe av dette, blant annet ved krav om innebygget personvern, kryptering og risikohåndtering , en viss grad av føre var-tenking

- Rommetveit mener det er behov for å utvide den forskningsetiske diskursen. Han mener den norske debatten har manglet et fokus på grunnleggende rettigheter. - Vi må tørre å stille spørsmålstegn ved lettvinte argumenter om forskningens samfunnsnytte. Ofte er disse basert på en fremtidig visjon og ikke samtidige, faktiske forhold.

- Selv om diskursen ofte sentreres rundt individuelle rettigheter, dreier ikke dette seg om individuelle problemstillinger, men er dypest sett en kollektiv diskurs, avslutter Rommetveit. - Hvem har tilgang til og kontrollerer informasjon, hvem observerer hvem?

Utfordringer med datatilgang

Thomas Lorentzen, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen delte sine erfaringer fra to nordiske prosjekt nyttet til arbeidsmarkedet, trygdesystemet, utdanning og inntekt.

Han fortalte at de i prosjektene hadde støtt på ulike utfordringer når det gjaldt datatilgang, dokumentasjon av data og sammenkobling av data på tvers av landegrensene.

Stor samfunnsnytte

Astrid Grasdal, førsteamanuensis ved institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen gav to eksempler på forskning som illustrerer samfunnsnytten av å forske på registerdata. Det ene en studie av langtidsvirkningene ved tidligintervensjon av for tidlig fødte. Det andre var en evaluering av tiltak rettet mot personer med lette og moderate psykiske plager.

Begge studiene resultater som ikke hadde vært mulige uten registerdata, forteller Grasdal.

- Vi må hegne om muligheter til å bruke registerdata som nå, for å bygge offentlig politikk på god kunnskap, avsluttet hun.

En gullgruve

Registerdata i Norden er viden kjent som en gullgruve, oppsummerte Bjørn Henrichsen, direktør i NSD. - Sentrale aktører har godt samarbeid og vi har en felles forståelse i Norge for at dette er viktig.

Forskningsmiljøene må sikre at data blir behandlet sikker, dette er viktig for at forskningsmiljøene og bevare integritet og tillit. Dette må vi gjøre dette på en ryddig og god måte.

Han informerte også kort om at det nettopp er etablert en ny institusjon for de samfunnsvitenskaplige dataarkivene i Europa (CESSDA). Bak etableringen står foreløpig departementer i 13 land. Hovedkontoret er lagt til Norge. Etableringen har støtte også fra EU og et satsingsområde er nettopp tilgang til registerdata på tvers av land. EU har bla stilt midler til disposisjon for et større prosjekt hvor nettopp fokuserer på tilgang de data fra Eurostat og de nasjonale statistikk byråene til dataarkivene (og CESSDA) for å sikre lettere tilgang for forskningsmiljøene.